Gå til sidens hovedinnhold

Byutvikling til stryk på Lade

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bygningsrådet i Trondheim har lagt ut et planforslag for gartneritomta på Lade på høring, men har de skjønt konsekvensene?

Politikerne støttet seg på en slags aksept fra byantikvaren, før de i en ivrig dugnad strøk flere punkter i kommunaldirektørens saksframlegg. Dette skjedde uten diskusjon om de mange problematiske sidene ved en utbygging som dette.

Kommunens eget fagmiljø, byplankontoret, ble effektivt satt på sidelinja av politikerne, mens Skanskas rå utnyttelse av tomta midt i kulturlandskapet med vernede bygninger på alle kanter, ble løftet fram og forklart som «et meget godt prosjekt». Hva har skjedd når politikerne snur fra avvisning for et år siden til nå å legge saken ut på høring med fornøyde smil?

Les også

Ja til husmarxisme

Vi smiler absolutt ikke. De folkevalgte viser seg som utbyggernes venn nok en gang, nå på bekostning av Lades lystgård- og kulturlandskap som er av nasjonal interesse, bydelens grønne særpreg og bomiljøet på nordsida av Lade allé. Siktlinjene er sterkt redusert, slik at den viktige sammenhengen i ett av de viktigste historiske landskapene i sitt slag i landet blir brutt for alltid. Samtidig presses intensjonene i Trondheim kommunes egen spesialreguleringsplan for bevaring av eiendommen Rognli fra 1881. Hvorfor gjør de dette?

Dette er en merkelig sak. Politikernes beslutning og nyfrelste holdning til dette prosjektet, kan lett oppfattes å være basert på et uheldig samrøre. Skanska skriver i et brev til byplankontoret 29. juni 2020:

«I saksfremlegget har kommunedirektøren skrevet at nullvekstmålet nås selv om man bygger mindre. Dette opplever både vi som grunneier og flere i Bygningsrådet som arrogant, og faglig svakt vurdert» (vår utheving).

Det at Skanska kritiserer byplankontoret slik, på vegne av sentrale politikere i byen midt under arbeidet med en plansak, sår en sterk og problematisk tvil om politikernes uavhengighet. Det er alvorlig når de folkevalgte velger å ta Skanskas side ved å gå mot egen fagavdeling. Hvorfor gjør de det?

Men det er flere merkelige sider ved saken. I bystyreflertallets samarbeidsavtale (2019-2023), under Kulturminner, står dette:

«Viktige kulturmiljø, som for eksempel lystgårdsanleggene, skal bevares og hensyntas i nærliggende reguleringsplaner» (vår utheving).

I denne samarbeidsavtalen er det flere partier som smykker seg med å være miljøpartier. Kan vi virkelig ikke stole på at slike avtaler er forpliktende lovnader til innbyggerne i byen?

Opposisjonen i bygningsrådet, der det også er partier som prøver å framstå som miljøpartier, er mest opptatt av gode bussforbindelser på Lade og at Skanska lover gjenbruk av gammel teglstein. Det å sikre en historisk og uerstattelig arv på Lade, som også er en viktig del av miljøperspektivet, gjelder tydeligvis ikke. Hvorfor er det blitt slik?

Politikerne mener, i motsetning til oss, at tomta tåler samme type fortetting og byggehøyde som andre steder i byen. De mener også at det er god bærekraft i dette prosjektet. Det er mulig det er god bærekraft når det gjelder materialbruk og teknologiske løsninger i selve byggene, men prosjektet sikrer ingen bærekraft når det gjelder å ta vare på det eksisterende miljøet for folk på Lade. Å tillate en sammenhengende teglsteinmur, delvis på fire etasjer mot sør og nord, bryter sammenhengen mellom Grønlia, Lade kirke, Lade gård, Rognli, Ringve gård og Devle gård. Disse anleggene er omkranset av parker som inviterer til innsyn og opplevelse. Denne helheten vil nå bli fullstendig ødelagt av et massivt og konkurrerende fremmedelement.

Da prosjektet ble avvist av kommunaldirektøren og bygningsrådet for ett år siden, skrev byantikvaren følgende:

«Det er etter vår vurdering avgjørende at området nord for Lade allé holdes lavt, åpent og grønt som i dag, og at fortetting her begrenses» (vår utheving).

«Her må det helhetlige landskapet bevares, og de åpne og grønne områdene må ivaretas, forsterkes og brukes som en kvalitet. Dette av hensyn ikke bare til lystgårdlandskapet, men også utsynet mot fjorden, friluftsliv og bo- og opplevelseskvalitetene for Lade som helhet.»

Og så sent som 23. november 2020 hevdet fortsatt byantikvaren dette: «Ideelt sett burde det i dette landskapet vært et prosjekt som holdt seg innenfor 2-3 etasjer, slik vi har spilt inn fra planoppstart» (vår utheving).

Etter dette utsagnet gir byantikvaren opp sine ideelle ønsker og inngår et uforståelig kompromiss med utbygger.

Vi ber derfor om at byantikvaren forklarer hvorfor kravet om maksimum to-tre etasjer ble forlatt og at fire etasjer plutselig kan aksepteres. Vi ber også om at byantikvaren forklarer hvorfor hun som rådgiver i en planprosess velger å inngå kompromisser som går imot de første faglige vurderingene. Videre forventer vi at byantikvaren forklarer hvordan området nord for Lade allé etter dette fortsatt skal kunne beskrives og løftes fram som et sammenhengende historisk kulturlandskap av nasjonal interesse.

Med bygningsrådets vedtak den 16. februar, tror nok politikerne at de har tatt en god beslutning, men det har de ikke. Ikke denne gangen heller. Vi kjenner alt for mange eksempler, der politikerne har godkjent planer som har ødelagt det opprinnelige særpreget i bydelene, nettopp ved at overdimensjonerte bygningskompleks presses inn der de aldri skulle vært.

Hvorfor gjør de dette? Og hva har vært den viktigste målsettingen denne gangen? Er det fortettingsvedtaket alene eller kan det ligge andre motiv bak? For oss virker det som om Skanskas interesser er aller viktigst, mens gjeldende verneplaner, bydelens og naboenes interesser ikke tas særlig hensyn til. Trondheim har sett dette alt for ofte. Derfor er det nok nå.

Skanskas ønske om økonomisk gevinst gjennom tett og høy utbygging av 15,5 mål, og politikernes aksept av dette, latterliggjør vernet av eiendommen Rognli, som med sine 13 båndlagte mål er uten mulighet til å fristille kapital gjennom realisering av eiendommen. Vi kan ikke forstå planforslaget på en annen måte enn at vår innsats for å sikre kommunens krav om vern med bruk av egne midler og stor idealisme, ikke har særlig betydning når en stor utbygger blir grunneier på nabotomta. Det er derfor tungt å svelge at bygningsrådet ikke ser at planforslaget virker svært ødeleggende, både for Lade og for den spesialregulerte eiendommen Rognli.

Saken har hatt en rar utvikling. Byantikvaren kjempet, men kastet kortene i møtet med en lite samarbeidsvillig grunneier. Byplankontoret kjempet, men nådde ikke fram til politikerne. Politikerne kjempet ikke i det hele tatt. I bygningsrådet brukes ord som at prosjektet er blitt godt, men disse ordene tåler ikke møtet med virkeligheten. Politikerne applauderer Skanskas profittplan framfor å sikre stedstilpasning og god byutvikling for oss alle. Vi skammer oss virkelig på lokalpolitikernes vegne. Dette er byutvikling fullstendig ute av kurs. Politikerne fra bygningsrådet har snakket seg varme om et opprustet Møllenberg, en restaurert Devlepark og at nye massive bygningskompleks kan ende som slumområder om ikke hensynet til miljøet rundt får telle med i beslutningene. Det er vanskelig å bli imponert over slike markeringer når vi ser hva som skjer på Lade.

Denne saken er ikke tilstrekkelig opplyst, særlig fordi kommunaldirektøren og politikerne ikke har lagt nok vekt på at tomtas plassering midt i det kulturhistoriske landskapet på Lade må utløse en varsomhet ut over det vanlige. Det må hevdes innsigelse på denne alvorlige mangelen. Saken må vurderes både av Riksantikvaren gjennom Trøndelag fylkes seksjon for kulturminner og av Statsforvalteren.

Vi mener videre det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til hvordan en slik bygningsmasse vil oppleves fra bakkenivå langs Lade allé, der folk går og lever. Gartneritomta må bygges ut slik at den underordner seg og beriker landskapet og bomiljøet nord for Lade allé, et område som representerer umistelige verdier for Lade og Trondheim, og for Norge.

Vi har hørt det så alt for mange ganger før, angrende politikere som uttrykker forferdelse når de ser resultatet av sine egne politiske vedtak: «Beklager, hadde vi bare visst hvor ille det ble, skulle vi ikke godkjent dette». Det er dårlig trøst, for slik vil det gå også denne gangen om politikerne velger utbyggernes tilfeldige planer i stedet for å gjennomføre utbygging etter en helhetlig og faglig holdbar byutviklingsplan.

I Lade allé og Østmarkveien vil blokkene rage 15 meter over bakkenivå, åtte meter over Ladetorget. Lenger nord vil de gå enda fire meter høyere. Dette er ikke stedstilpassing. Høydeforskjellene langs Østmarkveien, der Ladetorget forsvinner inn i terrenget nordover, mens gartneritomta blir høyere og høyre i samme retning, skaper en svært uheldig ubalanse. Området nord for Lade allé blir delt i to.

Til bygningsrådet: Si nei til disse høydene. Ta politisk ansvar. Nå er det sannelig nok!

Kommentarer til denne saken