Gå til sidens hovedinnhold

Cissi Klein videregående skole

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

24. november 1942 ble ei ung jente på 13 år arrestert av sivilkledde politi, i klasserommet på Kalvskinnet skole. Jenta søkte tilflukt hos læreren, satte seg i fanget til den trygge voksne, men det hjalp ikke. Hun ble tatt med, internert og sendt til dødsleiren Auschwitz. 3. mars 1943 ble hun drept i gasskamrene. Hennes navn var Cissi Klein.

Cissi beskrives av venninnene som ei helt vanlig jente som likte å leke med venner i parken, gå på ski og som syntes kakao med krem smakte godt.

Cissi ble drept fordi hun var jøde, fordi hun var utpekt til å være en syndebukk og et problem i kraft av den hun var. Hun ble drept fordi høyreekstreme krefter hadde fått overtaket.

Cissi Kleins skolepult sto tom fra 25. november 1942. Hun var en av mer en seks millioner ofre for nazistenes jødeutryddelser under 2. verdenskrig.

22. juli 2011 ble ei ung jente drept på AUFs sommerleir på Utøya. Hun var 16 år, og drømte om en bedre verden. Derfor hadde hun meldt seg inn i AUF - hvor hun engasjerte seg spesielt i skolepolitikk. Hun gledet seg til å starte på dramalinja på Charlottenlund videregående skole etter sommerferien. Hennes navn var Gizem Dogan. Gizem ble drept fordi hun var sosialdemokrat og fordi en ung mann, radikalisert på nettet, ønsket å strupe rekrutteringen til Arbeiderpartiet.

Da skoleåret startet i august 2011 sto Gizems pult tom.

Det samme gjorde fire andre skolepulter i Trøndelag og mange titalls skolepulter over hele landet. Gizem Dogan var en av de 77 ofrene for det høyreekstreme terrorangrepet mot Utøya og regjeringskvartalet.

Det går en historisk linje fra jødeutryddelsene under 2. verdenskrig, til Utøya i 2011. Cissi Klein og Gizem Dogan ble drept med nesten 70 års mellomrom, men tankegodset og kreftene som sto bak, var de samme.

Trøndelag fylkeskommune skal nå i gang med byggingen av en ny videregående skole øst i Trondheim. Navn på skolen vedtas i fylkestinget 28.-29. april.

Vi foreslår at den nye skolen skal hete Cissi Klein videregående skole.

Vanligvis kaller man opp bygninger og gater etter mennesker som utrettet mye gjennom et langt liv. Cissi Klein hadde bare akkurat begynt livet da hun ble myrdet. Med forslaget om gi hennes navn til den nye videregående skolen løfter vi frem unge mennesker som ble frarøvet framtida si, da de ble drept i starten av livet.

Vi ønsker også at den nye skolen skal minnes ungdommene som ble ofre 22. juli 2011. Det kan for eksempel gjøres gjennom kunstnerisk utsmykking og ved å navngi deler av skolen som aula, bibliotek, samt andre rom og fellesområder.

I år er det ti år siden terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet. Flere overlevende har den siste tiden beskrevet det de har opplevd som en berøringsangst i tiden etterpå. De har etterlyst at vi som samfunn snakker mer om terrorangrepet, og at de ikke blir stående alene i oppgjøret med tankegodset som lå bak.

Eksemplene er mange på at hatet og høyreekstremismen fortsatt lever i beste velgående. Minoritetene i byen og landet vårt forteller at de møtes med hat og mistenkeliggjøring. Mennesker med annen religion, hudfarge eller seksualitet en majoriteten i samfunnet, opplever alt fra rasistiske kommentarer til å bli utsatt for vold. Sosiale medier har blitt et forum hvor det spres usannheter, hat og hvor folk settes opp imot hverandre. Kommentarfeltene under saker om 22.juli eller Utøya koker til tider og det kan være direkte skummelt å lese enkelte ytringer i disse forumene.

Det er både vakkert og symboltungt å ta i bruk nettopp en skole til å minnes unge mennesker som ble frarøvet fremtiden sin på grunn av hvem de var. Men det er ikke bare symbolikk, det er også en konkret handling i kampen mot ekstreme krefter.

Skole, utdanning og felleskap er den beste, mest virkningsfulle vaksinen mot hat og ekstremisme.

I den nye læreplanen er både Holocaust og 22. Juli nevnt eksplisitt. Dette er hendelser som læreplanen mener det er viktig at ungdom lærer om for å selv kunne utvikle kunnskap, delta i demokratiske prosesser, tenke kritisk, ta ulike perspektiv og vise et aktivt medborgerskap.

Å kjenne historien er viktig både for å kunne gjenkjenne høyreekstremisme og for å forhindre at historien gjentar seg.

I fellesskapet finner vi oss selv og hverandre. Gjennom fellesskapet kan vi få positive erfaringer og felles opplevelser, lærer å sette pris på ulikheter og se styrkene i at vi er forskjellige. I fellesskapet får egne meninger både bryne seg og møte motstand når det er nødvendig, noe som legger et godt grunnlag for å utvikle en toleranse for andres perspektiver. I utenforskapet kan hatet vokse fram.

Når vi nå løfter frem kampen for demokrati, ytringsfrihet og mangfold gjennom navngivingen av den nye skolen, så håper vi også at det kan være til inspirasjon for det som skal foregå inne i bygningen. Her ligger det store muligheter i samarbeid med institusjoner og kompetansemiljøer som vi har her i Trøndelag, slik som Jødisk museum og Falstadsenteret.

Om vårt forslag blir vedtatt, så vil tusenvis av trønderske ungdommer gjennom årene få sin skolegang på Cissi Klein videregående skole. Vi kan ikke se for oss et bedre minnesmerke enn en utdanningsinstitusjon som forteller historien videre til stadig nye generasjoner.

Kommentarer til denne saken