Da jeg var liten var fascisme morsomt. Jeg lo helt til sommeren 2011.

Vi trodde først vi kunne stoppe dette gjennom dialog og samfunnsdebatt. Om trollene kom fram i lyset ville de sprekke, tenkte vi. Vi tok feil, skriver Audun Lønmo Knudsrød.

Vi trodde først vi kunne stoppe dette gjennom dialog og samfunnsdebatt. Om trollene kom fram i lyset ville de sprekke, tenkte vi. Vi tok feil, skriver Audun Lønmo Knudsrød. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg vokste opp i en verden som var så trygg at fascisme var morsomt. Den verdenen er rett og slett borte.

Vi lo av fascister, for nazisme og fascisme var komedie. Vi lo av Gestapo i TV-serien «Allo, Allo!», av Otto Jespersens Nazi-Per og Monty Pythons Mr. Hilter. Til og med den norske nynazistiske bevegelsen Vigrid så vi på som litt farlig, men mest patetisk.

De store totalitære ideene som truet med å kvele samfunnet vårt var alle overvunnet, de var tapere. Tapere som det var trygt og legitimt å le av. De fortjente ingen forståelse og fremkalte ingen frykt. Under krigen var de i avisene, nå var de gått over til historiebøkene og TV-komediene. Terroristene som kapret fly og tok liv med islamsk religion som unnskyldning skapte riktignok sjokk og redsel, men aldri en reell frykt for at det vestlige samfunnet skulle gå under.

Alt var så trygt da jeg vokste opp, at vi kunne le av alt.

Jeg lo helt til sommeren 2011

Men 22. juli 2011 sluttet jeg å le av alt. Sketsjer om tyske nazister var bare ikke så morsomme lenger. Det hang plutselig et tykt lag av alvor over sketsjene, i det ordet «fascist» flyttet seg fra historiebøkene tilbake til avisene.

Terroristen på Utøya handlet alene, men var inspirert av likesinnede, og han skrev et politisk manifest som er en blodig blomsterbukett av fascistiske visjoner og idealer.

Fascistene er tilbake, men de ser ikke ut som de gjør i historiebøkene eller i TV-komediene. De ser ofte ut som deg og meg.

Vi trodde først vi kunne stoppe dette gjennom dialog og samfunnsdebatt. Om trollene kom fram i lyset ville de sprekke, tenkte vi. Vi tok feil. Noen meninger skal ikke drøftes, de skal kveles. Noen mennesker skal ikke inviteres, de skal konfronteres og stoppes.

Trump er litt patetisk, men mest farlig

Jeg lo aldri av Donald Trump. Det er ikke det absurde som har kjennetegnet hans presidentperiode, men det voldelige og det farlige. Han er ikke uegnet til å være president fordi han fremstår som dum, snakker enkelt eller virker mentalt ustabil. Han er uegnet fordi han er ond og fordi han er farlig. Fordi han bevisst oppfordrer til vold og splid. Det er det vi må huske. Det er det vi nå må slå ned på.

Personene som tok seg inn i den amerikanske kongressbygningen den 6. januar er terrorister, intet mindre. Terrorister i bar overkropp, ansiktsmaling og pelshatt kan kanskje fremkalle latter og vantro. Men dette er ikke absurd, dette er farlig. Dette er ikke uvirkelig, dette er vår samtid.

Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» beskriver godt hva vi skal gjøre: «Tilgi de ikke, de vet hva de gjør. De puster på hatets og ondskapens glør».

Glørne de puster på vil ikke brenne ut om vi lar de være i fred. De vil slå ut i flammer og til slutt oppsluke oss alle. Derfor bør amerikanske politikere forsøke å kaste Trump ut av det Hvite Hus før perioden går ut, som en krigserklæring mot hans støttespillere. Det er naivt å tro at man kan skape ro ved å la Donald Trump få være i fred. Det gir ikke ro, det gir han handlingsrom.

Så vil noen innvende at vi må se på årsakene. At økonomisk ulikhet og utenforskap fører til radikalisering, og at vi må ha forståelse for dette. Det er jeg enig i, og det er godt argument for at staten skal skattlegge de rike og hjelpe de fattige.

Men det finnes også en grense mellom samfunnsbetingelser og personlig ansvar. Og personer som aktivt deltar i terrorhandlinger, eller gjennom det de sier bidrar til å legitimere vold og rasisme, har et personlig ansvar. De fortjener ingen forståelse.

Norske tilstander

Vi i Norge har også vårt å rydde opp i. Humans Right Service er en norsk «tenketank» som hvert år får penger av Høyre-regjeringen i statsbudsjettet. Rett før jul gikk de ut og påsto at muslimer i Norge ikke brukte antibac på grunn av alkoholinnholdet, i et åpenbart forsøk på å så splid og mistillit i det norske samfunnet. Aftenposten var en av de som gikk ut og avviste at dette var tilfelle. Human Rights Service leverte sin påstand uten bevis, men snudde saken på hodet og mente at det var Aftenposten som nå måtte bevise at norske muslimer faktisk bruker antibac. Dette viser hvor meningsløst det er å skulle diskutere med slike mennesker, man bruker bare sin egen tid på å gjøre de til legitime samfunnsdebattanter.

Noen meninger skal ikke drøftes, de skal kveles. Noen mennesker skal ikke inviteres, de skal konfronteres.

Human Rights Service har ingenting på det norske statsbudsjettet å gjøre, akkurat som at nettstedene Resett og Document.no ikke har noe i norske samfunnsdebatter å gjøre.

Vi må på nytt lære oss å håndtere anti-demokratiske strømninger i samfunnet vårt.

Politikernes ansvar er at all offentlig finansiering av slike organisasjoner må stoppes, og avisenes samfunnsansvar er å undersøke og offentliggjøre hvilke privatpersoner det er som finansierer dette, og deretter ettergå disse personenes forretningsforbindelser.

Dette kan du gjøre

Mens avisene finner ut hvor pengene kommer fra kan du gjøre tre ting selv:

Nummer en: Ikke kast bort tiden din på å ha eller se på «debatter» med disse personene. Du lærer ingenting av det og det sprekker ingen troll av det. Når Helge Lurås fra Resett dukker opp på skjermen din er det på tide å skru av.

Nummer to: Stem riktig. Når du skal stemme ved valget i senere i år, stem på et parti som ikke er villig til å gi statsstøtte til Humans Right Service eller liknende organisasjoner, selv ikke som et budsjettkompromiss. Så langt har Høyre, Frp, Venstre og Krf vært villige til å gi de penger. Om du mener at økonomisk ulikhet har skapt grobunn for disse holdningene, så stem også på partier som vil prioritere økonomisk utjevning i statsbudsjettene. (som nok en gang diskvalifiserer partiene nevnt ovenfor).

Nummer tre: Avvis premissene. Ikke si «Hvor har du det fra?», si heller «Du kan ikke anklage alle muslimer på den måten der». Hver gang noen prøver å mistenkeliggjøre muslimer, jøder, somaliere eller andre etniske eller religiøse grupperinger så trenger du ikke spørre etter bevis. Det vil bare legitimere ideen om at man kan mistenkeliggjøre folk på den måten. Å kritisere konkrete offentlige personer (som en politiker, samfunnsdebattant eller religiøs leder) for sine faktiske standpunkter er stort sett greit, men folkegrupper er ikke greit.

Og så må vi innse at dette kommer til å ta tid å nedkjempe fascismen, dette handler om mer enn enkeltpersoner.

For det roer seg ikke ned. Dette kommer ikke til å blåse over. Det forsvinner ikke når Trump går av som president.

Fascistene er her, de er vår samtid, de er vår generasjon, de er ingenting å le av.

Du må ikke sove. Du må våkne nå.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken