Gå til sidens hovedinnhold

Dagen konspirasjonsteorier ble alvor

22. JULI

Da bomben gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, befant jeg meg på toget fra Oslo til Trondheim. Derfor fikk jeg ikke med meg hva som hadde skjedd før et par timer senere. Og som mange andre var jeg i utgangspunktet overbevist om at det var islamske fundamentalister som hadde stått bak. En konklusjon jeg trakk uten å ha noe å bygge den på, og som jeg ikke er særlig stolt av i dag. Spesielt ikke med tanke på hvordan den førte til at mange mørkhudede nordmenn ble mistenkeliggjort og trakassert de første timene etterpå.

Allerede før nyhetene begynte å komme om de ufattelige ugjerningene på Utøya, hadde jeg imidlertid begynt å tvile. Årsaken var en telefon fra en bekjent, som rystet fortalte om en samtale han hadde overhørt mellom to kjente, norske konspirasjonsteoretikere dagen før, om at det var på tide at Arbeiderpartiet fikk sin velfortjente straff. En teori som også viste seg å være feil, etter hvert som det kom fram at gjerningsmannen kom fra det islamhatende, «kontrajihadistiske» miljøet.

Det som imidlertid viste seg å være riktig, var at terroristens manifest var gjennomsyret av konspirasjonsteorier: Korrupte norske og europeiske politikere hadde jobbet i flere tiår med å gjøre EU til en udemokratisk, europeisk superstat, samtidig som de i hemmelighet jobbet for å gjøre denne til et haleheng til den islamske verden.

Nært knyttet til dette var forestillinger om at «kulturmarxister» i akademia og media systematisk skjønnmalte islamsk historie, samtidig som de indoktrinerte unge til å hate og forakte sin egen kultur. Samtidig førte de samme kreftene en «krig» mot gutter og menn, i likestillingens navn. Til sammen ble kontinentet sakte men sikkert ute av stand til å forsvare seg mot den pågående islamske invasjonen.

I tillegg føyde terroristen seg inn i en særnorsk konspirasjonstradisjon om Arbeiderpartiet som sentralt i en totalitær, norsk «dypstat» som systematisk bygde ned respekten for norsk og europeisk, kristen kulturarv. En tradisjon som går tilbake til mellomkrigstida og tidlig etterkrigstid, og som i flere år hadde vært svært synlig i avisenes kommentarfelter. Og som høyst sannsynlig var grunnen til at han valgte å slå til mot en AUF-sommerleir, og ikke for eksempel mot en moské.

Tankegodset var langt fra originalt, selv om terrorhandlingene gjorde at mange flere enn tidligere ble klare over at det eksisterte. Mye av manifestet var klippet og limt fra ulike kilder: Norske Peter Nøstvold Jensen alias Fjordman, britisk-egyptiske Bat Ye’Or og andre representanter for det internasjonale «kontrajihadistiske» miljøet, og diverse blogger. Og som allerede nevnt, var mye av det gjenkjennelig fra avisenes kommentarfelter. Tanken om en planlagt islamsk makt

Som mange andre konspirasjonsteoretikere tolket både Bat Ye’or og Anders Behring Breivik ulike initiativer for kulturelt samarbeid mellom Europa og Midtøsten som organer som var etablert for å iverksette planen om en politisk og kulturell sammensmelting. Prisen europiske eliter var mer enn villige til å betale for å skape en arabisk-europeisk supermakt - Eurabia - var et Europa som ble mer og mer «oversvømt» av migranter fra Midtøsten og til slutt fullstendig islamisert. Resultatet ville til slutt bli et kontinent der kristne og jøder ikke hadde andre valg enn å leve som annenrangs borgere, «dhimmier».

Nesten 25 år tidligere hadde Fremskrittspartiets daværende leder Carl I. Hagen trukket frem et brev som skisserte en kommende islamsk maktovertakelse i Norge – et brev han hevdet var skrevet av innehaveren av en pizzarestaurant på hjemstedet mitt, og som senere ble avslørt som en forfalskning. Men i motsetning til i 1987, var det altså satt inn i en større, konspiratorisk fortelling der hovedskurkene var europeiske og vestlige eliter som førte folket bak lyset.

Som hos flere andre islamhatende ideologer, var manifestet dypest sett gjennomsyret av tvil om europeisk og vestlig kultur overhodet fortjente å overleve: Andre kulturer, og da særlig den islamske, var både sterkere, selvsikre og preget av større grad av sammenheng enn Europa som var splittet av kulturmarxisme, feminisme og postmodernisme. Altså en «kulturell darwinisme» der underlegne kulturer alltid vil bli utryddet og erstattet. Samtidig forestilte terroristen seg at ugjerningene hans kunne inspirere andre til «motstandskamp» og «befrielse» av kontinentet.

I denne forbindelse er det verdt å merke seg at terrorhandlingene også ble opphavet til en ny konspirasjonsteori, som forsøkte å koble dem til Israel eller «kunstige jøder» i frimurerlosjen, og som blant annet ble fremmet av personer knyttet til den nyfascistiske, amerikanske LaRouche-bevegelsen og den norske fredsforskeren Johan Galtung.

Ti år senere har noen av disse forestillingene havnet i bakleksen, mens andre har blitt mer synlige eller til og med normalisert. På ytterste høyre har «Eurabia»-forestillingen delvis blitt erstattet på ytterste høyre av forestillingen om en «great replacement», der mektige krefter vil bruke «masseinnvandring» til å avvikle nasjonalstatene. En forestilling som deles av alt fra nynazister til høyrepopulistiske politikere i flere land, og som i noen land til og med har blitt spredt fra offisielt hold. Ikke minst gjelder dette i Ungarn og andre land i Sentral-Europa, der det inngår i fiendebildet av investoren og filantropen George Soros. I et spørreskjema som ble sendt ut til samtlige ungarske husstander i 2015, ble Soros direkte beskyldt for å ville åpne grensene og ta inn en million muslimske innvandrere til Europa hvert år, og for å jobbe for å svekke europeiske språk og kulturelle identiteter for å lette integreringen av disse.

Selv i Norge har etablerte politikere «hundefløytet» til konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet og «islamiseringen», som da Fremskrittspartiets nåværende leder Sylvi Listhaug anklaget partiet for å mene at «terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» i forbindelse med debatten om å frata IS-krigere statsborgerskapet, og senere antydet at hardkjøret hun møtte for denne uttalelsen var del av en plan fra Arbeiderpartiet og deres venner i pressen.

Og sist men ikke minst har terroristen fått ny betydning hos en ny generasjon høyreekstremister som også bekjenner seg til ideen om en storslått, planlagt befolkningsutskifting. Her har Breivik blitt den første i en rekke «helgener» som igjen inspirerer nye terrorister. En terrorstafett som for to år siden endte opp tilbake i Norge, da en ung Bærumsgutt forsøkte å utføre en massakre i en moské etter å ha drept søsteren sin hjemme i villaen.

Slik er konspirasjonsteoriene som inspirerte terroristen fortsatt med oss.

Kommentarer til denne saken