For første gang arrangeres det endelig Skeiv uke på Levanger! Den arrangeres for å løfte fram ønsket om et inkluderende og åpent samfunn, og for å feire mangfoldet som finnes her. Det er mange gode grunner til å ha skeive uker og regnbueuker rundt om i det ganske land i år. Hendelsene i Oslo natt til 25. juni. At det er 50 år siden homoparagrafen ble fjernet. At transpersoner er mer synlig, og at spørsmålene rundt behandling er aktualisert og diskutert på flere felt.

Det er mye å feire, det er mange diskusjoner som gjenstår og det er mange å gå i parade for. De som ikke tør selv, for eksempel. De som ikke kan. Eller vi kan gå for de som ikke vil forstå og håpe at det kan bidra til endring. Gå i Levangers alle første pride-parade for dem i skapet og oss utenfor skapet, gå for alle utenforskap. For Kim Friele kan man gå! Gå for mangfold og samhold og forhold og opphold.

Skeiv, slik vi bruker ordet her i Norge, er blitt et begrep som viser til personer innen en av kategoriene LHBTQ+ -alfabetet viser til. Jeg kom ut for første gang på 90-tallet, da het det lesbisk. I løpet av 2000-tallet ble det oftere og oftere referert til som skeiv. Men begrepet «queer», som det norske skeiv er en oversettelse av, kom egentlig som en etterfølger av lesbe- og homostudiene i USA på 70- og 80-tallet.

Og mer enn en legning, orientering eller identitet, viser queer til et slags blikk på verden. Dette blikket ser på kjønnskonvensjonene vi lever med som nettopp det – konvensjoner, og ikke som noe «naturlig» eller forutbestemt. Vi kan alle bryte med de etablerte konvensjonene på ulike måter, og vi gjør det alle sammen også, på mange ulike vis.

Med den friheten som mine formødre og forfedre har kjempet fram på vegne av oss som befinner oss i en av LHBTQ+ -kategoriene, opplever jeg mange andre konvensjonsbrudd som større i livet mitt enn det at jeg er lesbisk. Å bli forelsket i kvinner er faktisk ganske langt ned på lista over det som kan kategoriseres som skeivt. Det er oftere jeg «kommer ut» som barnløs for eksempel, enn som homofil. Og folk ser ut til å bli mer overrasket over at jeg bor alene og ikke har barn, enn at kjærestene mine er kvinner.

Det jeg vil fram til, er at queer, det skeive, ikke bare angår folk som kategoriseres innen homo-alfabetet, for det skeive angår oss alle. Vi har alle ulike normbrudd i livene våre. Det kan være alt fra måter vi foretrekker å kle oss på, til å for eksempel være et heterofilt par som velger å ikke få barn. Å være i et forhold med stor aldersforskjell, eller det kan være kvinnelige betongarbeidere og mannlige jordmødre – det er mye som bryter med det mønstertypiske i menneskers liv, og det må ikke nødvendigvis være å forelske seg i samme kjønn eller ha en ikke-binær kjønnsidentitet for å være skeivt.

Aksept for normbrudd er verdt å heise regnbueflagg for. For like stort rom for det skeive, enten man befinner seg i Oslo, Levanger eller Verdal. Om det gjelder hvem man forelsker seg i eller hvordan man kler seg, om det handler om å ha interesser som bryter med en kjønnsnorm, eller ha et kroppsspråk som har den ene eller den andre konnotasjonen til feminint eller maskulint – vi er alle dårlige kopier av ideal-standarden for hvordan man «er kvinne» eller «er mann».

Og nettopp her, i det å være så dårlige kopier som mulig, ligger potensialet for større frihet og mer toleranse. For min del må vi gjerne ha bare to kjønnskategorier, så lenge det er rom nok i hver av dem til å leve frie og kjønnsnormativt rampete liv uten å dømmes for det.

Vi er alle dårlige kopier av en kjønnsstereotypisk original som ikke finnes. La oss være så dårlige kopier som mulig! Og la oss ha regnbueuker, skeive uker og pride-parader i by og bygd for hvert eneste normbrudd i alles liv, jo dårligere kopier av normen jo bedre. Stein Mehren skrev et dikt om unntakelser, om unntakelsens rolle i verden – den er som kjent å bekrefte regelen. Men så er det ikke unntakelsen som bekrefter regelen:

«Det er selve regelen som bekrefter unntakelsen. I sitt valg av oss. I sitt krav til oss, om å leve som unntakelser, ja regler er til for å skape unntakelser – det vil si varme, opprør, egenart – og liv».