Hvert år er kvinnehelse et viktig tema på kvinnedagen. Konsekvensene av og sykdomsbildet på ulike kvinnesykdommer formidles, viktigheten av forskning på kvinnehelse understrekes og oppfordringer til politikere og forskere om å gjøre mer, er tilbakevendende tema.

Selv kan jeg svært lite om kvinnehelse. Jeg vet hva endometriose er, har hørt om vaginisme, adenomyose, PCOS og et par andre sykdommer, uten at jeg nødvendigvis kan forklare hva sykdomsbildet hos de ulike sykdommene er. Jeg tror nok ikke jeg er alene om akkurat dette.

Heldigvis er det noen modige damer som forteller hvordan det er å leve med ulike sykdommer som rammer kvinner. Noen stiller opp i avisartikler, andre deler selv på sosiale medier. Felles for mange er at det går mange år fra første gang de oppsøker lege, til de blir diagnostisert. Det er ikke så rart, når det i Norge gjennomsnittlig tar sju år før kvinner med endometriose får diagnosen. Slik kan vi ikke ha det.

Kvinner etterspør mer informasjon, mer forskning og større prioritering av kvinnehelse. Forhåpentligvis vil vi se en endring i løpet av nærmeste fremtid. Snart skal en NOU om kvinnehelse legges fram, hvor «målet er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse».

Kvinnehelse er også et prioritert område for regjeringen. I Hurdalsplattformen tydeliggjøres det at regjeringen har som mål å skape åpenhet om kvinnehelse, og «satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten».

Likevel tar det tid å skape mer åpenhet om tema som kan være intime, personlige og tabubelagte. Derfor er det så viktig at vi har modige kvinner som tør å fortelle om sine historier. Historier om kvinner som har hatt enorme smerter i 10-20 år før de blir diagnostisert, historier om kvinner i 20-årene som settes i kunstig overgangsalder for å få bukt med smertene, og historier om kvinner som sier de tenker det er normalt at det gjør vondt å være kvinne.

Åpenhet og informasjon om sykdom er så viktig. Et eksempel er fokuset på brystkreft. Rosa sløyfe-aksjonen har bidratt til viktig informasjon til kvinner over hele verden. Oktoberkampanjene har bidratt til at informasjon om brystkreft har blitt allmennkunnskap – og det fungerer! Vi vet nå at vi skal sjekke brystene våre regelmessig og reagere hvis vi oppdager klumper, groper eller andre endringer.

Et annet eksempel er #sjekkdeg-kampanjen, som oppfordrer kvinner til å ta livmorhalsprøve. Etter at kampanjen ble lansert i 2015, har antall kvinner som har sjekket seg økt, og mange har unngått å få livmorhalskreft. Denne typen informasjon er ikke bare nyttig. Den er livsviktig.

De kvinnene som velger å fortelle sine historier, deler noen av sine mest intime opplevelser for å øke oppmerksomheten og bevisstheten rundt disse kvinnesykdommene. Det er fantastisk at de gjør den jobben, og det er helt nødvendig. Det finnes lite informasjon om mange kvinnesykdommer, og det forskes for lite på. Derfor er deres bidrag med på å hjelpe kvinner i lignende situasjoner. Samtidig er det et tankekors at de som blir syke, kan få mer og bedre hjelp gjennom å scrolle på Instagram enn å dra til legen.

I år er jeg ekstra takknemlig for alle kvinnene som tør å dele sine historier, som sprer livsviktig informasjon og som bidrar til å rette søkelyset på kvinnehelse.

De modige kvinnene tar i dag kampen alene. La oss jobbe for at situasjonen er en annen 8. mars 2023.