I forgårs hevnet Russland seg for sine mange nylige tilbakeslag i sin krig mot Ukraina, blant annet ved omfattende rakettangrep mot Kharkiv. Elektrisiteten ble slått ut, og byen ble mørklagt i timesvis.

«Det er farlig å leve i Kharkiv, hver dag er farlig. Det er farlig dag og natt», sa 29 år gamle Kateryna Protsenko til nyhetsbyrået AP.

Dersom jeg med ett enkelt ord skulle beskrive hvordan jeg tror det er å leve slik, under stadig russisk rakettregn, er ordet forferdelig nærliggende.

Nylig sto en tredel av Pakistan under vann. De menneskelige lidelsene som følger av flommen ytes ikke rettferdighet av et kort avsnitt i en kommentar. Dersom jeg skulle forsøkt å sette meg inn i konsekvensene for en av de flere millioner menneskene som nå har mistet alt til vannmassene, er ordet forferdelig et åpenbart valg.

Milliardæren Torstein Tvenge er Norges 11. rikeste person. «Det er helt forferdelig å bo i Norge nå», sier Tvenge.

Da jeg først så overskriften, tenkte jeg kanskje det var folk flests strømutgifter han tenkte på. Bøndene som må la grønnsaker råtne på åkeren? Eller den kraftige prisstigningen på basisvarer som drivstoff og mat, som gjør det vanskelig for mange i Norge å få endene til å møtes? Rusavhengige som ikke får hjelpen de trenger?

Neida. Tvenges budskap er – uten ironi – at det er blitt helt forferdelig å være rik. Til Dagens Næringsliv klager Tvenge sin nød, og går åpenbart glipp av den utilsiktede humoren i setninger som at «å ha formue i Norge er blitt dobbelt så dyrt».

Rent bortsett fra at det ikke er sant er påstanden også illustrerende for et problem med norsk skattedebatt: At de aller rikeste aktørene har en tendens til å ty til de latterligste overdrivelser (og trusler om å flagge ut) fremfor saklige og underbygde argumenter. For ikke å snakke om at evnen til å forstå sin samtid også virker merkelig underutviklet.

Forventer virkelig Tvenge at norske politikere – mens vi befinner oss i en krise som rammer hele verdensdelen – skal gjennomføre skattekutt i milliardklassen ut fra en eller annen slags åttitalls idé om at rikdom drypper nedover, på tvers av faglige råd og effekten det vil ha på fordelingen av makt og rikdom i landet? Fordi han synes det er «forferdelig» å bo her?

Svaret er tydeligvis ja. «Dette skjønner svært få mennesker seg på – noe som er et stort problem», sier Tvenge. Og på sett og vis har han jo rett i det. Jeg tror også det er svært få mennesker som – helt uavhengig av synet på formuesskatt – føler at skattenivået for de største kapitaleierne gjør det «helt forferdelig» å bo i Norge. Tvenges meningsfeller i Høyre og Frp må begrave hodet i hendene av skam over hele utspillet.

Bakgrunnen for Tvenges utspill er selvsagt Kjell Inge Røkkes beslutning om å forlate Norge og bosette seg i Sveits. Til Dagens Næringsliv spår Tvenge at «mange, mange flere» vil følge etter Røkke.

Kjell Inge Røkke forsikrer oss på sin side om at han ikke synes det er forferdelig å bo her. «Jeg har ingenting å klage over», skrev Røkke i brevet der han kunngjorde at han forlater Norge. Likevel: «Gjennom et langt liv har jeg lært å forholde meg til realiteter. Jeg har ingenting å klage over, og vil fortsette å forholde meg til realiteter og ta beslutninger basert på disse».

Nå har realitetene ført Røkke til idylliske Lugano nær Comosjøen, et yndet bosted for mange av Røkkes likesinnede velbemidlede.

Det var ikke alltid slik. Under valgkampen for drøye tjue år siden (da skattenivået i Norge for øvrig var høyere enn i dag), skapte Røkke på mesterlig vis et solid inntrykk i offentligheten av at han var sosialdemokrat. Under et besøk hos Aker Stord med daværende næringsminister Grete Knudsen (Ap) i valgkampinnspurten i 2001 sa Røkke: «Jeg kommer fra en arbeiderpartifamilie, og jeg kommer til å lytte til rådene jeg får fra min mor og far. Og de kommer nok til å mene at jeg stemmer riktig. Jeg vet jo hvor jeg kommer fra».

Han vet hvor han kommer fra. Men å skatte hit – det er visst for dyrt.

Mens «realitetene» driver Røkke ut av landet, fører helt andre realiteter sørøst for oss til den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Ukrainerne som flykter til Norge skulle bare visst for forferdelig det er å bo her – heldigvis er nok få av dem like formuende som Torstein Tvenge, så de slipper å lide under formuesskattens åk.

Så mens krigsofre flykter til Norge til en tilværelse på 88 kroner dagen – klager milliardærene over at det er for dyrt å være rik her.

For atten år siden uttalte Røkke at «det er en fordel å drive industri i et land som er så godt organisert. Og det har fagbevegelsen en stor del av æren for at vi er. 1. mai er en viktig dag for arbeiderne. Det er da også på gulvet jeg føler meg mest hjemme».

Hjemme, ja. På marmorgulvet i villaen i Lugano.