De siste tiår har det vært en sulteforing av de kommunalt drevet helse og velferdstjenester i Norge

Av
DEL

MeningerI Oslo går det en diskusjon der Frp hoverer over at det var færre korona-dødsfall i private sykehjem enn i kommunale. Høyres helsepolitiske talsperson i Oslo, James Stove Lorentzen, hev seg på diskusjonen og sa: «Venstresidens stadige angrep på de private sykehjemmene kunne de kanskje spart seg for».

Det Frp og Høyre elegant hopper over er det faktum at det er de eldste, mest hjelpetrengende og demente pasientene som er i den største risikogruppen, som stort sett bor i kommunale sykehjem i Oslo.

I Granavollerklæringen (regjeringserklæringa) skriver de at den vil bidra til at kommuner i større grad må legge til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjenesten, etter modell fra Sverige. Velferdsmiks er ordet de bruker om å la kommersielle selskap drive eldreomsorg på fellesskapets regning. Et mer beskrivende ord er privatisering. I Norge jobber både NHO Service, Spekter, Civita, Høyre og Frp hardt for en slik løsning.

Stockholm er den byen i Norden som har gått lengst i å kommersialisere eldreomsorgen. Blant tilhengerne av velferdsmiksen har Stockholm vært et forbilde. i Stockholm ble 52 % av alle eldreboliger drevet i privat regi, det samme gjaldt 64 % av hjemmetjenesten i 2015.

For helsemyndighetene er det svært vanskelig å organisere godt smittevern i en tjeneste som er så fragmentert, med mange ulike eiere, ledere og ansvarlige. I Stockholm finnes 91 ulike hjemmetjeneste – leverandører og 77 er private.

Expressen beskrev det som skjer i svensk eldreomsorg under epidemien som «en død som spredde seg som løpeild». Lars Lindberg, tidligere sjef med mange års erfaring i hjemmetjenesten i Stockholm, uttalte til Aktuellt at: «Jeg kan ikke helt forstå overraskelsen over at det sprer seg. Vi har så dårlig utdannet personale uten smittevernutstyr, som dessuten er timeansatte. De har ingen sykelønn, de kan ikke være hjemme om de hoster, da har de ikke råd til å betale husleien»

De siste tiår har det vært en sulteforing av de kommunalt drevet helse og velferdstjenester i Norge. Dette har bidratt til diskusjonen om at det kan være bedre med såkalt velferdsmiks, utskilling og privatisering, der eierne driver rovdrift på ansatte. Fagbladet til Fagforbundet har skrevet om at ansatte i rekommunaliserte sykehjem får økt årslønna med opp mot 70.000 kroner når virksomheten blir overdratt til kommunen og mange har fått faste arbeidsavtaler og utvida sine stillinger.

Jan Guillou sier i Aftonbladet 19.07.2020: «Privatiseringsfanatismen når det gjelder all offentlig virksomhet er en politisk idé som har herjet i Sverige i mer enn tretti år. Selv når privatisering fører til dårligere togtrafikk, apotektjenester, helseomsorg, hjemmehjelp, tannhelsetjenester (...), er det sett fra et høyreideologisk ståsted en ønskelig omveltning. Og i denne politiske utviklingen er heller ikke sosialdemokratene uskyldige, om noen skulle tro det. W

Denne nyliberalistiske fanatismen må bekjempes, Vi står nå foran et stortingsvalg og ¾ av det norsk folk er for at velferdstjenester skal drives og finansieres av det offentlige eller av ideelle non-profit organisasjoner – ikke av velferdsprofitører. Dette er en av mange spørsmål som er lakmustesten på om en ny rødgrønn kurs i politikken er mulig. Her må Arbeiderpartiet og Senterpartiet klargjøre sine posisjoner.

Artikkeltags