Ensom og forlatt

Terje Kilen

Terje Kilen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende inkludering. Før kunne vi også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan vi ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av.

NRK viste i en dokumentar der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og det ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller. Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap, eller flokken på dyrespråket - er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i fellesskapet gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ensomhet kan forkorte levetiden og gi konsekvenser i form av depresjon. Kanskje må vi framover tilrettelegge for mere et bo-fellesskap. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare setter søkelys på profitt og som ikke tilrettelegger for sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen og legge vekk mobilen i perioder. De menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med.

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor vi tar vare på hverandre. Vi må skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter, kan ikke det være ett krav som samfunnet stiller?

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken