«Et dårlig tilslørt PR-stunt mot næringslivet»

Håven og deler av skjærgården i Ytre Vikna sett fra Valøytind

Håven og deler av skjærgården i Ytre Vikna sett fra Valøytind Foto:

Av

Vindkraft og demokrati. Svar til Hatling Finne.

DEL

LeserbrevUnder dekke av å være bekymret for demokratiet hun selv er med og undergraver, kommer leder i PR-byrået Pkom AS, Turid Hatling Finne, i trønderdebatt.no 21. juli, med et dårlig tilslørt PR-stunt mot næringslivet. Hvis det da ikke er på bestilling fra en av hennes kunder? Det gjør hun med å gå til angrep på den økende motstanden mot vindkraftutbygging på Ytre Vikna. Hun kommer i innlegget med krass kritikk av arbeidet som lokale krefter legger ned mot utbyggingen av Ytre-Vikna vindkraftanlegg. Hun er freidig nok til å hentyde at hvis (når) motstanden vinner frem så vil det være grunnlovsstridig.

Det første Hatling Finne forsøker på er å ta nasjonalhelten Sverdrup til inntekt for sin sak. Dette er en svært fiffig argumentasjonsform, ikke ukjent fra PR-bransjen. Hun legger med dette et premiss for resten av kronikken. Ingen er uenig i at vi må hegne om demokratiet, og dermed finner man seg raskt i en situasjon der man føler at man må være imot de demokratiske prinsipper Sverdrup kjempet for hvis man skal være mot resten av innlegget. Jeg tror ikke folk lar seg lure av dette kommunikative trikset.

Om det er et forsøk på listig strategi, eller rett og slett historieløshet når Georg Sverdrup dras inn i dette, vites ikke, men faktum er at Sverdrup var en av lederne bak nettopp et folkeopprør mot Kiel-traktaten og unionen med Sverige. Jeg tror Sverdrup ville vært en sterk motstander av den antidemokratiske bransjen Hatling Finne representerer.

Sjelden har jeg lest en kronikk der forfatteren så til de grader møter seg selv i døra. Der selve grunnpilaren i demokratiet er at Jørgen Hattemaker og Kong Salomo skal ha like stor påvirkningskraft på politikere gjennom ytringsfrihet og valg, er Hatling Finnes egen bransje en sterk bidragsyter til å forrykke denne balansen i Kong Salomos retning. Er det noe demokratiet virkelig ikke trenger er det en stor bransje med profesjonelle påvirkere som søker å gi folk og organisasjoner med mye penger udemokratisk mye makt og påvirkning. Er det noe demokratiet virkelig trenger, så er det folkelig engasjement.

Som ikke det var nok, så trekkes også Norges sete i FNs sikkerhetsråd frem som et slags etisk dilemma i forhold til det som senere viser seg å være gjennomgangstonen i resten av kronikken; å snakke ned den folkelige motstanden mot industrialisering på bekostning av verdifull natur. Det er jo nettopp at folkelig motstand historisk sett har blitt lyttet til i Norge som gjør det norske demokratiet til et forbilde.

Det er liten tvil om hvem PR-rådgiveren prøver å innynde seg hos, når hun drar frem to store næringsutviklingsområder der naturinngrepene er store. Det er næringslivet som er hennes velbetalende kunder. Jeg har ingen problemer med å forstå at utålmodige næringsinteresser synes demokratiske prosesser er tungvinte, og dermed ønsker å kjøpe seg påvirkning via PR-byrå. Det er ikke ulovlig, men det gjør det ikke riktig av den grunn. Demokratiet er ikke til for å tekkes næringslivet og pengeinteressene, det er til for folket.

Videre skaper PR-rådgiveren et nytt ord: aksjonsdemokratiet. Det høres ikke positivt ut. Det vil vi vel ikke ha? Det forutsetter premisset at det eksisterer og at folk skjønner hva hun mener. Hvis det er folkelig mobilisering for å påvirke politiske beslutninger hun sikter til, så kan vel ikke det sies å være annet enn akkurat slik demokratiet skal fungere. Det finnes ikke et skille mellom folkelig engasjement og demokrati. Det er to sider av samme sak, gjensidig avhengige av hverandre. Man skal ytre sin mening, eventuelt stille til valg, og gi sin stemme, så skal politikerne på grunnlag av dette ta sine beslutninger. Slik vil vi ha det!

Så over til vindkraftsaken. PR-rådgiveren skriver at vindkraftmotstanderne i Nærøysund forventer at demokratiske prinsipper skal settes til side. Ikke bare er dette feil, det er faktisk strake motsetningen av det vi ønsker. Demokratiet gav i sin tid tilslutning til en utbygging under gitte rammer, og med krav til idriftsettelse innen fem år (2014). Endringene i utforming og rammer har vært helt og holdent holdt utenfor demokratiske prosesser. Vanlig praksis er at utsatte frister og miljø-, transport og anleggsplaner (MTA) sendes ut på høring slik at lokaldemokratiet får sagt sin mening om endringene. Så er ikke blitt gjort i forbindelse med Ytre Vikna 2. Demokratisk prinsipper ble altså satt til side, og avgjørelsene ble tatt av byråkrater i NVE, uten at daværende Vikna kommunestyre hadde mulighet til å påvirke det. Viktigheten av dette så vi sist da Innvordfjellet i Flatanger ikke fikk forlenget sin frist for idriftsettelse nylig. Søknaden om utsatt frist ble sendt ut på høring, og både kommunestyrene i Flatanger og Namsos, samt fylkesstyret, sa et klart nei til en ytterligere utsatt frist. I sitt svar til utbygger gav NVE denne begrunnelsen: «At tiltakshavere har ventet med å realisere prosjektet, skal ikke gå på bekostning av lokal og regional medvirkning i prosessen eller kvaliteten på arbeidet. Tiltakshavere har selv hatt ansvar for tilstrekkelig fremdrift innenfor de frister de har fått.» Denne erkjennelsen kom dessverre et par år for seint for de utsatte fristene NTE gjentatte ganger har fått, men ikke desto mindre er det slik vi vil ha det.

Etter arbeidsgruppen Motvind Nærøysunds mening bør en konsesjon gitt for en avgrenset periode, gå gjennom en ny konsekvensutredning og ny politisk behandling hvis utbygger ikke benytter seg av den konsesjonen de er gitt. Dette er en helt legitim innvending som ville bidratt til å redusere sjansen for ukjente konsekvenser, samt en klar styrking av demokratiet.

Det er lite troverdig når PR-rådgiveren videre viser omsorg for de politikerne hun har som arbeid å påvirke for sine oppdragsgivere. Arbeidsgruppen Motvind Nærøysund valgte å be om en habilitetsvurdering av en av våre folkevalgte. I kommunestyresammenheng var det muligens prematurt, men i forbindelse med hans plass i Eierstyret til NTE var det i høyeste grad på sin plass. Vedkommendes habilitet blir forsvart med at eierstyret ikke behandler Ytre Vikna 2 spesifikt, men arbeider med overordnede saker. En slik overordnet sak må vel være hva slags energiproduksjon NTE skal satse på. All den tid NTE kun har eierskap til ett vindkraftprosjekt, nemlig Ytre Vikna 2, så vil all behandling av strategier ha direkte betydning for Ytre Vikna 2. Utslag av at ingen følger med fikk vi se i Flatanger, der ordføreren fikk arbeide i flere år med å utvikle et vindkraftverk på Innvordfjellet, selv om han var grunneier i planområdet.

Neste PR-triks er å skape avstand til saksmotstandere ved å tillegge de egenskaper som folk flest ikke vil sammenligne seg med. Typisk er å forklare motstanden med klimafornekting, bråkmakere eller involvering i vold og hærverk, selv om de færreste av motstanderne støtter det. Hvis konfliktnivået blir så høyt at det kommer til demonstrasjoner, så kan det tenkes at det tiltrekker seg bråkmakere. Vold og hærverk tar vi alle sterkt avstand fra. Å kaste slike beskyldninger inn i debatten er bare splittende og fordummende. Det at de lokale ildsjelene på Haramsøy faktisk stod opp mot dette, og til og med stod vakt for å unngå uønsket hærverk, viser bare hvor genuint engasjementet er.

Tilslutt vil jeg sitere Hatling Finne: «Det er i tider som dette at vi må holde fanen høyt, etter Georg Sverdrup og hans forbundsfeller på Eidsvoll. I mer enn 200 år har folkedemokratiet fungert ved at våre folkevalgte utøver sin myndighet gjennom å lage lover som gjelder for alle.» Det er bare å signere den uttalelsen. Skulle bare ønske PR-rådgiveren så sin egen rolle i dette, i stedet for å dra folk flest ned i søla.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags