Ned med Trondheim. Leve Trondhjem!

Navnestriden mellom Trondhjem og Nidaros førte til den største demonstrasjonen i byens historie.

Navnestriden mellom Trondhjem og Nidaros førte til den største demonstrasjonen i byens historie. Foto:

Av

Det er på tide med en ny folkeavstemning om trønderhovedstadens navn.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For 89 år siden endret byen min navn til «Trondheim». I nesten 500 år før det het den Trondhjem, og selv om de færreste av oss i dag levde da dette var offisiell skrivemåte, er det fortsatt mange som sier nettopp Trondhjem. Eller Trånnjæm om du vil.

At den gamle skrivemåten etter så mange år fremdeles lever godt blant de trønderske tunger, sier noe om hvor sterk tilknytning vi har til byen og navnet. Lag og foreninger, enkelte stiftet etter navneendringen, bruker den dag i dag Trondhjem. I låten Trondheimsnatt synger likevel Åge Aleksandersen «æ sjer stjerna som skinn over Trondhjem i natt».

Et nasjonalistisk Storting i mellomkrigstiden ønsket å døpe om det danske Trondhjem til det norrøne Nidaros. Folkeavstemning ble avholdt, men hele 92 prosent av innbyggere var imot. Politikerne i Oslo lyttet likevel ikke, og 1. januar 1930 ble byen offisielt hetende Nidaros.

Studentersamfundet i Trondhjem er én av mange organisasjoner og foreninger som ivaretar den gamle skrivemåten.

Studentersamfundet i Trondhjem er én av mange organisasjoner og foreninger som ivaretar den gamle skrivemåten. Foto:

Folk ble mildt sagt forbannet, og navnedebatten ledet an til den største demonstrasjonen i byens historie. Det var nesten antydning til opprør: Nidaros-tilhengere ble banket opp. Avisa Nidaros var én av mange forretninger som fikk sine lokaler vandalisert.

For ikke å tape ansikt besluttet Stortinget i 1931 å «reversere» navnevedtaket, men ved å innføre det selvkomponerte kompromisset Trondheim. Eliten, kirken, bøndene og nynorskfolket var alle «heim»-tilhengere. På den måten fikk Stortinget utført sin ideologiske fornorskning, samtidig som man klarte å holde illsinte trondhjemmere i sjakk.

Men fremdeles er det veldig mange som sier Ja til Trondhjem, og mener det er det rette navnet på byen. At 92 prosent av folkets vilje den gang ble oversett av et knippe politikere med en forvrengt ideologi var og er fremdeles forkastelig. På Midtnytt 5. oktober uttalte tidligere ordfører Marvin Wiseth at «navneendringen i 1930 er et av de groveste overtramp som Stortinget har gjort mot lokal folkevilje».

Derfor er det nå på tide med en ny folkeavstemning om hva byen vår faktisk heter. Navnet «Trondheim» er hverken historisk eller demokratisk forankret. Den lever på en «juridisk sedvane» etter et politisk vedtak som aldri burde ha sett dagens lys.

Enkelte vil nok si at et nytt navneskifte vil påføre kommunen enorme utgifter. Koste vil det absolutt gjøre, men det vil i høyeste grad være berettiget dersom flertallet av befolkningen ønsker Trondhjem. Dessuten er det en endring som kan fases inn over tid. Man trenger ikke omlakkere samtlige kommunale biler i løpet av den første uken.

Forvirring mellom «Trondhjem» og lokale stedsnavn som slutter på «heim» i samme kommune har også blitt trukket fram. Men da er det viktig å påpeke at Ranheim, Heimdal og Strindheim og andre «heim»-plasser har sin helt egen historie, og var ikke en del av Trondheim kommune før i 1964. At selve bykjernen og kommunenavnet slutter på «hjem» mens resten bruker «heim» vil være en kulturell kuriositet, i beste forstand.

Derfor oppfordrer jeg politikerne i Trondheim bystyre å vedta folkeavstemning. Skal byen fortsatt hete Trondheim, eller skal vi ta tilbake Trondhjem? Uansett utfall vil det være demokratisk forankret, noe politikerne anno 2020 burde stille seg bak.

Eller mener ordfører Rita Ottervik at stortingsvedtaket av 1931, som rakte finger til lokalbefolkningen, er måten demokratiet skal fungere på?

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken