Yoga for hjernen: gammel kunnskap og moderne vitenskap

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tema for Forskningsdagene 2020 er «hjernen». I lys av dette er det interessant å spørre seg hva vi kan gjøre for å ta vare på hjernene våre. Vi er begge skjønt enige om at hjernene våre fungerer mye bedre når vi har vært fysisk aktive og når vi bruker den jevnt og trutt, og når vi får sove godt. Og gjennom våre jobber har vi møtt mange mennesker som har samme erfaring enten som individer eller som ledere av bedrifter. Vi har også sett en økende mengde vitenskapelig arbeid som forsøker å forstå disse sammenhengene og sett at disse har stor effekt på alt fra individuell helse til bedrifters lønnsomhet. Og det viser seg at vår felles lidenskap, yoga, har en sentral rolle å spille. Så da ble det interessant å grave litt mer i akkurat dette når hjernen tross alt er årets tema.

Mange av oss har hørt myten om at vi er født med et visst antall hjerneceller og at disse bare forsvinner med tiden. Heldigvis er dette ikke riktig. Dypt inne i hjernen ligger en struktur som kalles hippocampus. Det er dette senteret vi bruker for å lære nye ting. Og den gode nyheten er at i hippocampus kan nye hjerneceller dannes. Faktisk så mange som 700 per dag.

Og en enda bedre nyhet er at vi gjennom fysisk aktivitet kan oppnå opp mot det tredoblede antall nye hjerneceller hver eneste dag. Forskjellen mellom ingen fysisk aktivitet og moderat fysisk aktivitet er slående.

Men i tillegg til aktivitet trenger hjernen ro og restitusjon – akkurat som kroppen forøvrig. Søvn er en hovedkilde til denne typen ro som øker tilfanget av nye hjerneceller. Og motsatt, når vi sover dårlig eller får lite restitusjon på grunn av stress, går produksjonen ned. Videre er det også grundig dokumentert at meditasjonhar en tilsvarende positiv effekt på hjernecelleproduksjonen. Så lite som 5 minutter daglig har stor effekt.

Flere hjerneceller har selvfølgelig store positive effekter på vår individuelle evne til å lære, huske og forstå. Det er også veldokumentert at prosessen med å utvikle nye hjerneceller kan ha betydelig effekt på å bremse degenerative sykdommer som Alzheimer, samt motvirke depresjon. Dette er sykdommer som rammer mennesker hardt. Særlig er depresjon et voksende folkehelseproblem.

Men når individer utvikler og styrker hjerneceller og dermed øker evnen til å lære, har dette positive konsekvenser for hvordan vi håndterer jobbene våre. Dette har forskningen på kognitive rammer og strategi og ledelse gjort viktige fremskritt på. I sin doktoravhandling skrev en av oss om hvordan bedrifters strategiske implementering er betinget på de ansattes kognitive rammer. Samtidig er denne kollektive læringsevnen igjen en betingelse for bedrifters langsiktige konkurranseevne.

Så hvor havner vi med denne kunnskapen? Jo, forskning på hjernen dokumenterer en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og søvn, og vår evne til å lære nye ting og huske. Dette har igjen store positive effekter på vår livskvalitet og utvikling, men også på de bedriftene og organisasjonene vi jobber i. Og det er her det mange tusen år gammel kunnskap sammenfaller med moderne vitenskap. Gjennom kombinasjonen av fysiske øvelser og aktivt forhold til avspenning og ro oppnår vi en dobbel effekt på hjernen. Derfor er det egentlig ingen overraskelse at mye nyere forskning dokumenterer en positiv effekt av aktivitet som yoga på våre kognitive egenskaper. Gjennom yoga kombineres fysisk aktivitet, meditasjon, pust og ro. Dette gjør yoga og lignende former for aktivitet særlig egnet til å styrke ikke bare vår hjerne, men også vår fysiske og mentale helse. Ja, yoga ser i denne sammenhengen ut til å være et lite kinderegg.

Hadde effektene av yoga og lignende vært tilgjengelig som medikament, hadde det vært en slager: billig, tilgjengelig, med stor effekt og få bivirkninger. Det er noe veldig tiltrekkende ved når moderne vitenskap og gammel kunnskap møtes. For våre hjerner har denne kombinerte kunnskapen stor effekt. For trøndere og trønderske bedrifter kan det være verdt å prøve.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken