Debatten om debattene

Frode Nystuen

Frode Nystuen Foto:

Av
DEL

Hva er det med Trondheim? Kristin Clemet satte i gang en interessant debatt i Nidaros der hun peker på labert oppmøte på Civitas arrangementer og generelt på en slapp politisk debatt i Trondheim. Debatten har blitt fulgt opp på Dagsnytt 18, og av Snorre Valen i Nidaros om manglende åpenhet rundt budsjettprosessen. Jeg er helt enig både med Snorre Valen og Kristin Clemet i mange av momentene de løfter fram. Jeg tror at både makthegemoniet til Ap, mediemonopolet til Adressa og det at direktører og ikke politikere ofte står i sentrum av politiske debatter, har bidratt til mindre åpenhet og en mindre interessant debatt enn det vi kunne ha hatt. Samtidig har det skjedd to viktige ting siden høsten 2019: Aps oppslutning og dominans har blitt kraftig svekket og mediemonopolet er brutt. På tross av noen mindre heldige sider med formannskapsmodellen mener jeg at den er forenlig med en åpen politisk debatt og på mange måter er mer demokratisk enn en parlamentarisk modell. Men det er ikke først og fremst på grunn av disse tingene at jeg er uenig i påstanden til Clemet om «at det politiske engasjementet i Trondheim er litt mindre enn det er mange andre steder. Det virker på en måte mer «dødt».»

Les bakgrunn:

Årsaken til at jeg er uenig er at det lenge har vært en høyst levende politisk aktivisme, debattkultur og mange parallelle møteplasser for politisk debatt i Trondheim. Clemet trekker fram Samfundet og Litteraturhuset som rommer alle deler av det politiske landskapet, i tillegg arrangerer fagbevegelsen i byen mange åpne debattmøter og den største fagpolitiske samlingen i Norge, Trondheimskonferansen, med politisk diskusjon i flere dager. Miljøet rundt Svartlamon arrangerer jevnlig møter om blant annet politikk, kunst, kultur og religiøsitet, særlig gjennom Ivar Matlaus bokkafé. Frem til våren 2019 arrangerte folk knytta til SV, Rødt, uavhengige på venstresida og Klassekampen jevnlige møter gjennom forumet Trondheims venstreside med svært godt oppmøte. Dermed vil jeg tro at debattkulturen og oppslutningen rundt denne typen møter, og mangfoldet av disse, har vært langt større i Trondheim enn i mange andre sammenlignbare byer. Samtidig er mitt inntrykk (og her er jeg åpen for at jeg har gått glipp av ting) at utover det som skjer på Samfundet og Litteraturhuset så foregår denne typen arrangement og debatt nesten utelukkende i regi av ulike aktører på venstresida.

Jeg kan ærlig talt ikke huske å ha sett at de borgerlige politiske miljøene i byen har arrangert åpne politiske møter over hodet, og om de har gjort det så har det ikke vært på jevnlig basis. Mitt inntrykk er at det ikke finnes noen kultur på borgerlig side i Trondheim for selv å løfte diskusjoner eller etablere diskusjonsforum hvor de kan snakke om hva de ønsker for byen, og da blir vel også resultatet deretter. Hvis det mangler kultur for å diskutere ideer på borgerlig side, når de borgerlige i Trondheim selv ikke helt ser hva slags alternativ de ønsker for byen og hoveddelen av byens befolkning åpenbart ikke ønsker høyrepolitikk så er det kanskje ikke så rart at det dukker opp få folk på møter i regi av Civita. I tillegg er det ingen hemmelighet at Høyre og Frp har, med noen få hederlige unntak, stått last og brast med Ap i alle viktige byutviklingssaker og sikret Ap flertall for den byutviklingspolitikken som har dominert byen de siste årene. Når byutviklingspolitikken også har vært en av de mest dominerende diskusjonene i Trondheim, og AP har kjørt over samarbeidspartiene sine ved hjelp av de største opposisjonspartiene på høyresiden, så har nok det skapt en litt merkelig dynamikk som gjør det vanskelig for folk å se de ulike politiske alternativene i byen.

Samtidig har debatten om byutviklingspolitikk vært høyst levende både fordi partier som SV, MDG og Venstre har hatt det høyt på agendaen. Debatten har også vært levende takket være kommentatorer som Trygve Lundemo i Adresseavisen og spaltister som Daniel Johansen med flere, som har løftet diskusjonen og kritisert måten den snåle alliansen av AP, Høyre og Frp har styrt byutviklingen på. Diskusjonene har fortsatt etter valget i samme takt og den styrende koalisjonen har hatt voldsomme, helt åpne diskusjoner og nesten brudd, i avisspaltene pga. byutviklingssaker som E6 og jugendgårdene i Elgeseter gate. Det er flere meninger om hvor lurt det er med åpne politiske diskusjoner i en styrende koalisjon, men man kan ikke ta det til inntekt for at Trondheim mangler engasjement, for en kvelende politisk debatt eller at den styrende koalisjonen er hermetisk lukket. Det gledelige er at den langvarige diskusjonen om byutviklingspolitikk har ført til konkrete politiske resultater, både ved at partier som SV og MDG vokste seg mye større i valget 2019 og nå utgjør en sterkere del av koalisjonen som kan sette makt bak kravene, men også at holdningene har endret seg slik at flere partier og større deler av befolkningen nå har fokus på og støtter bygningsvern, klima og bilrestriktive tiltak.

For å være litt selvkritisk så er det ingen tvil om at de tverrpolitiske debattforumene på venstresiden dabbet av etter våren 2019 og det har nok mye med dynamikken man får i en lokalvalgkamp og at partiene får nok med seg selv og sine egne møter og prosjekter. At vi aldri kom ordentlig i gang med Forumet Trondheims venstreside igjen hadde nok i første omgang med at SV havnet i posisjon og at Rødt forble i opposisjon, men det er ingen tvil om at koronaepidemien har vanskeliggjort et nytt tverrpolitisk initiativ som innebærer store fysiske møter. Nidaros og Trønderdebatt har vært et viktig tilskudd, så akkurat når det kommer til mediemangfold skal jeg gi Civita rett i at konkurranse er en fordel. Det nye mediemangfoldet lover i alle fall veldig godt for den politiske diskusjonen i Trondheim.

Jeg tror vi vil få i gang de tverrpolitiske debattene igjen når smittesituasjonen tillater det. Vi har veldig godt av å diskutere ting, jobbe fram ny politikk og arrangere ting sammen selv om noen er i posisjon og noen i opposisjon. Ut ifra den store aktiviteten det var på venstresida i Trondheim fram til høsten 2019, og ut ifra de lokalpolitiske diskusjonene som har dominert 2020 (nå ser vi blant annet en stor debatt i sosiale- og tradisjonelle medier om Trondheimsbudsjettet) så er jeg uenig i premisset om Trondheim generelt har mindre engasjement enn andre byer, men like fullt har Clemet noen gode poeng og har satt i gang en fin debatt som kanskje kan få noen positive følger og mer åpenhet på områder som på ingen måter fungerer godt nok i dag. Når det kommer til arrangementssiden, så må nok de lokale borgerlige selv brette opp ermene, ta saken i egne hender og lage møteplasser for politisk debatt. Så tror jeg for min egen del at trondhjemmerne også i årene framover vil være like uinteresserte i høyrepolitikk som før, kanskje særlig når ideene virkelig kommer opp og fram i lyset gjennom åpne debattmøter, men det er en annen diskusjon. Vi stiller gjerne opp hvis dere trenger motdebattanter i alle fall.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken