Helga mi har vært preget av hulkegråt, latterkuler og trillende tårer om hverandre. Jeg har nemlig brukt helga til å se alle episodene av NRKs nye serie, Demenskoret. Og for en serie! Gjennom seks episoder blir vi kjent med kormedlemmene, som alle har en demensdiagnose, og deres pårørende. Det som samler kormedlemmene, er deres interesse for musikk – og demensdiagnosen.

Serien er ærlig, trist, fin og brutal. I tillegg til å spille på hele følelsesregisteret i hver eneste episode, bidrar den med økt åpenhet og kunnskap om sykdommen – som tross alt ganske mange påvirkes av. I Norge har over 100 000 mennesker i dag en demensdiagnose. 400 000 mennesker er pårørende til noen med demens. Og med et økende antall eldre, vil antallet mennesker som får en demensdiagnose, også stige.

«Da du fikk diagnosen, kjente jeg ingen som var midt i femtiåra og hadde fått den sykdommen. Og det tenker jeg er fint at folk vet om. For vi er jo ikke de eneste. Det er jo stadig noen som blir syke. Og det å spre kunnskap om det, er kjempefint», sier Turid til mannen sin Christian.

For Christian føles sykdommen ut som et viskelær, som om noen visker ut historien hans. Og han forteller om hvor vanskelig det er å føle seg som en belastning for sine kjære. Serien, som også viser livsglede og kjærlighet, har et veldig mørkt bakteppe.

Demenskartet, basert på HUNT-undersøkelsene, viser at antallet trøndere med demens vil øke i årene som kommer. I 2020 var andelen demente trøndere 1.9 prosent. I 2025 vil andelen være 2.16 prosent, og i 2050 vil 3.96 prosent av alle trøndere ha en demensdiagnose. Det betyr at så mange som 20 475 trøndere vil være demente i 2050. Og at mange av oss enten vil få en demensdiagnose selv, eller bli pårørende.

Selv om det forskes på demens over hele verden, finnes det enda ingen behandling som kan kurere sykdommen. Derfor forskes det også mye på lindring, behandling og mestring. Bruk av musikk i behandling har god effekt. Studier viser at musikk, sang og bevegelse i arbeidet med demenspasienter, fungerer mot depresjon, uro og utagering. Forskningsteamet som fulgte Demenskoret, påviste at opplevelsen av å delta i koret var positiv blant samtlige kormedlemmer. Det er også tydelig for oss seere.

Samtidig forteller Jan Runar, fembarnsfaren som ble diagnostisert med demens da han var 45, at det også er tøft å møte på korøvelsene. Kormedlemmene er i forskjellige stadier av sykdommen. Mine tårer triller mens Jan Runar forteller at som den yngste i koret, hele tiden minnes på hvor han etter hvert vil komme. At han vet han vil bli en belastning for sin kone og sine barn. Likevel har han bestemt seg for å ikke være bitter, men leve livet så normalt som mulig – «den tida jeg kan».

Flere ganger gjennom serien, påpekes det av kormedlemmer, programlederen, forskerne og de pårørende at de håper Demenskoret, åpenhet rundt demens og kormedlemmenes deltakelse i programmet vil føre til en bølge av nyopprettede demenskor i hele Norge. Etter at serien ble lansert har Demenslinjen fått dobbelt så mange henvendelser. Serien har skapt enorm pågang. Mange, både diagnostisert med demens og pårørende, har behov for å møte andre i samme situasjon. Og etterspørselen etter flere kor er stor. I Trøndelag blir demenskor snart en realitet.

Innherreds første demenskor, Tiramisù, er nå i oppstartsfasen. Initiativtaker Maija Skille har vært inne på tanken tidligere, men NRK-serien ble det «sparket i baken som vi trengte for å sette i gang», sier hun til Trønder-Avisa. Skille, sammen med Kirsten Linn Falch, som jobber med veiledning av demenspasienter og pårørende, pianist Ola Wist Holmen og musikkterapeut Camilla Erlandsen, arrangerer første korøvelse allerede 1. februar.

Serien Demenskoret har virkelig satt bruk av musikk i behandling på agendaen. Men Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, som også er lokalisert på Innherred, har jobbet med dette i flere år. Kompetansesenteret «dokumenterer og utvikler sang, dans og andre kulturuttrykk i en helse- og omsorgsfaglig ramme, gjennom forskning, utdanning og praksis». Kompetansesenteret tilbyr blant annet kurs i musikkbasert miljøbehandling for ansatte i demensomsorgen, levert av Nasjonalt senter for Aldring og helse.

Demens påvirker langt fler enn de som får diagnosen. Åpenhet og kunnskap er viktig for pasienten selv, pårørende og storsamfunnet. Derfor er det så fint å se engasjementet Demenskoret skaper. Denne serien vil bidra til å bryte ned tabuer om demens. Jeg håper mange melder seg på Tiramisù demenskor på Innherred, og at flere demenskor opprettes andre steder i fylket og landet.

Forhåpentligvis er det mange ansatte i helse- og omsorgssektoren som gjennomgår opplæringen om musikkbasert miljøbehandling. Og forhåpentligvis er det mange som ser Demenskoret på NRK, hvor de 15 kormedlemmene bidrar til å sette ansikt på demensdiagnosen.

«Livet er jo ikke slutt. Det blir bare veldig annerledes».

Sangen «Vi lever» har nok fått en ny betydning for mange gjennom Demenskoret. Det har den i alle fall for meg. Denne serien formidler viktig informasjon på en imponerende måte – kunnskap som dessverre mange av oss vil ha bruk for i løpet av livet.