Søndag 25. september ble det klart at det dessverre ikke ble noen løsning i lærerkonflikten. Avstanden mellom partene er for stor. Vi har presentert ulike ideer som kunne løst streiken. Likevel opplever vi at KS verken har mandat eller vilje til å komme oss i møte. Det er dramatisk at så mange elever nå mangler læreren sin, og det er noe vi beklager sterkt. Vi vet bedre enn de fleste hvor viktig skolen og lærerne er for elevene.

I et intervju med Aftenposten den 21. september sammenlignet KS-direktør Tor Arne Gangsø lærerstreiken med et middagsselskap der de andre gjestene har spist opp maten før du kommer. Det at lærere blir fremstilt som grådige middagsgjester av sin egen arbeidsgiver, er ganske spesielt. For å fortsette på retorikken til Gangsø: Hvis man har fått mindre middag enn de andre i fem år, og ber om å få like mye middag som de andre det sjette året. Er man da grådig?

Det er nemlig det som er realitetene i dette lønnsoppgjøret. En gjennomgang utført av Adresseavisen bekrefter det vi har sagt hele tiden. Sitat: «Ifølge tallene fra TBU, har lærere og andre som driver undervisning i kommunene, hatt lavere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte i hvert av de fem foregående oppgjørene. Lærerne har tapt de fleste årene også om man sammenligner med lønnsvekst for alle offentlig ansatte i kommuner og stat, inkludert sykehusene, samlet sett".

Her om dagen gikk styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, ut i media og la ansvaret for lærerstreiken over på lokalpolitikerne. Det er lokalpolitikerne som har gitt mandat til KS å nedprioritere lærerne for sjette år på rad, sier hun. Utdanningsforbundet har fått støtte fra mange politikere rundt omkring i landet, både i form av appeller på markeringer og støtte i sosiale media – noe vi setter stor pris på – men samtidig er det påfallende mange som sitter stille i båten. Vi hører det sedvanlige «det er et anliggende mellom partene». «Det er partene som må løse denne situasjonen».

Vel, når en av partene, KS, gjør lærerne til lønnstapere i 2022 – og legger opp til at lærerne skal bli lønnstapere i 2023, mener jeg at flere av de styreleder Helgesen peker på burde røre på seg. Jeg har ingen tro på at politikerne bevisst har nedprioritert lærerne for sjette år på rad, men det er konsekvensen av både de innspillene som er gitt, og de innspillene som IKKE er gitt. For vi ser at svært mange kommuner IKKE har behandlet tariffsaken. Veldig mange kommuner har også nevnt at undervisningspersonell bør prioriteres i årets oppgjør, men det hopper både Helgesen og Gangsø glatt over, for det passer ikke inn i narrativet deres.

I og med at styreleder Helgesen så tydelig peker på at dette er lokalpolitikeres ansvar. Er det en villet politikk fra SV? Fra AP? Fra H? Fra V? Fra SP? Fra KrF? Fra MDG? Fra FrP? Fra R? Er det en villet politikk at lærerne skulle nedprioriteres i det sjette lønnsoppgjøret på rad? Jeg spør hvert enkelt parti her, for det hjelper ikke å skrive «politikere». Da kan man bare gjøre som det ansiktsløse KS, gjemme seg bak noen andre.

Utdanningsforbundet Innlandet har foretatt en grundig gjennomgang av tariffinnspillene i sitt fylke. Fylkesleder, Thore Johan Nærbø sier at «det var oppsiktsvekkende, og ganske foruroligende, at man i 37 av 42 kommuner har benyttet et likelydende saksfremlegg skrevet av en saksbehandler i KS. I 40 av de 42 kommunene som har svart har kommunepolitikerne enstemmig gått inn for administrasjonens vedtaksforslag, i mange av dem helt uten debatt».

Nærbø sier også at «mye tyder på at uravstemningen etter lønnsoppgjøret i stor grad er administrativt behandlet. Enten ved at det tariffoppgjøret ikke har vært politisk behandlet, eller at det er delegert til kommunedirektøren».

I 2014, da KS angrep arbeidstidsavtalen til lærerne, ble det hevdet at de hadde mandat fra kommunene. I realiteten var det åtte prosent av kommunene som hadde behandlet saken politisk. Det ble etter hvert helt åpenbart at kravet fra KS ikke var forankret i politiske prosesser. Det er ingen tvil om at de har forberedt seg bedre denne gangen, men det er foruroligende å lese hvordan innspillene er behandlet i Innlandet fylke. Vi ser også de samme tendensene i de andre fylkene.

Før sommeren var budskapet fra KS at lærerne ikke var nedprioritert i årets lønnsoppgjør. Men for noen dager siden gikk altså Helgesen i KS ut i mediene og erkjente at KS har prioritert andre grupper enn lærerne. Den motstridende argumentasjonen vekker ikke tillit. Gangsø har tidligere sagt at KS ikke har en krone mer å gi, men «vi har lagt penger på bordet for en løsning». Det er i seg selv en ganske interessant setning. I et avisintervju hevder KS-forhandlingsleder Gangsø at KS har tilbudt lærerne ekstra 7000 kroner, pluss en justering av lønnsvekst fra 1. juni. – Dette er helt ukjent for oss. Igjen – dette er motstridende argumentasjon og vekker ikke tillit.

Etter at KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 har lønnsnivået gradvis blitt vesentlig dårligere. Etter mellomoppgjøret i 2019 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på lønnsutviklingen for lærerne i skolen. Det konkluderte med at lærerne over tid har hatt en svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Hvis vi ser på hele perioden 2004–2019 er forskjellen i lønnsvekst mellom lærerne i skolen og andre ansatte i kommunene/fylkeskommunene 14,1 prosentpoeng. Dette er vi og KS helt enige om.

Det hjalp altså ikke så mye å sette ned dette utvalget. Som TBU-tallene bekrefter, fortsetter vi å tape. Det får meg til å stille spørsmålet: Hvor er det blitt av de som skal bygge fellesskolen? Lærerne har altså vært lønnstapere de siste seks årene, nesten en av fem som underviser i skolen har ikke lærerutdanning, søkertallene til lærerutdanningene gikk ned for tredje år på rad, annenhver lærer hadde søkt, eller vurdert å søke, jobb utenfor skoleverket i 2021 og tilliten mellom arbeidsgiver KS og lærerne er på et bunnivå. Jeg spør igjen: Hvor er de som skal bygge fellesskolen?

KS bestrider den virkeligheten vi legger fram. De mener at man ikke trenger lærerutdanning for å undervise i skolen, de mener det ikke er noe problem at nesten en av fem som underviser i skolen ikke har lærerutdanning og de fornekter at vi har hatt en dårlig lønnsutvikling. Hva skjer med fellesskolen om KS får fortsette sin uansvarlige framferd og politikk?

Det ansiktsløse og uangripelige KS har vist at de ikke evner å ta ansvar for en sektor som er helt avgjørende for samfunnet vårt.

Når vår arbeidsgiver, KS, ikke tar ansvar for skolen, må det politiske Norge ta grep.