Gå til sidens hovedinnhold

Den ene handa gir, mens den andre tar tilbake, risikofritt. Vi er overlatt til oss selv.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For to uker siden var beskjeden fra regjeringen at det ikke er noe poeng å stenge i Nord-Trøndelag når smitten befinner seg på Østlandet. – Du får ikke mindre smitte av å ha veldig strenge tiltak der smitten ikke er, sa Erna Solberg da. Nå gjelder ikke det argumentet lenger. Og grunnen oppgis å være at det er så mye mer smitte nå.

Nå har vi levd med koronasmitte i landet i over et år, og i vår bedrift har vi ikke hatt ETT smitteutbrudd.

For vårt firma tar smittevern på alvor, med desinfeksjon av kuler og overflater. Selv om vi ikke er helt enig med regjeringen om nasjonal nedstenging, er det andre utfordringer vi står ovenfor nå.

Dere kan jo bare søke om kompensasjon, sier folk. Det stemmer ja, men først i mai åpner regjeringen søknadsportalen for kompensasjon for mars og april. Problemet er at kontoen er tom før den tid. Vi får bare dekket en del av de faste utgiftene, og ikke lønnskostnader. Vi må betale lønn i bortimot 14 dager fra vi sender ut permisjonsvarslet. Så av en månedlig utgift på 300.000,- får vi dekt ca 90.000,-

Da er vi avhengig av oppsparte midler eller private innlån til bedriften. Jeg har allerede lånt inn store summer i bedriften, som jeg kan se langt etter. Nå må jeg sikkert låne inn mere for å berge bedriften og arbeidsplassene.

Regjeringen har hatt god tid på å planlegge en ny nedstenging av næringslivet, og kommet med nye verktøy for å bedre de økonomiske betingelsene vi har med dette. Men når tredje bølge kommer, er det som julekvelden på kjerringa.

Det virker faktisk ikke som om de har tenkt på støtteordningene i det hele tatt, når de bestemmer seg for å stenge ned landet igjen. Heldigvis har opposisjonen jobbet hardt for å bedre ordningene i første runde, og det vil de helt sikkert også gjøre nå.

Levanger Bowling AS genererer over 700.000,- i skatt og avgifter hvert år til stat og kommune.

Uten risiko for hverken statsminister eller ordfører. Risikoen er det jeg som privatperson som tar.

Vi skal nok komme oss gjennom dette også, takket være økonomisk teft og ståpåvilje.

Men jeg må si at jeg er skuffet over både stat og kommune i forhold til mangelen på ei utstrakt hånd. Etter første nedstenging i fjor fikk vi litt støtte gjennom kompensasjonordningen. Men så litt senere bestemte Levanger Kommune å øke festeavgiften og eiendomsskatten med seksti prosent.

Den ene handa gir, mens den andre tar tilbake, risikofritt. Vi er overlatt til oss selv i dette koronamarerittet.

Kommentarer til denne saken