Gå til sidens hovedinnhold

Den gangen var jeg en tenåring. Livredd for å heve stemmen og si noe feil.

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er ikke lenger politisk aktiv. Nå skal jeg fortelle om en av grunnene til det.

Som 16-åring ble jeg medlem av AUF, full av engasjement og klar til å forandre verden. Gjøre verden bedre. I AUF ble jeg møtt med ordene «tenke globalt, handle lokalt». Og mine store internasjonale hjertesaker, som sletting av U-landsgjelda, var noe av det jeg så for meg hverdagen skulle handle om.

Men fokuset skiftet etterhvert til hvordan å innynde seg for å få innflytelse. Og det var en kultur for nettopp dette. Jeg fikk selv advarsler om oppførselen til enkelte av de voksne partifellene. Men det var viktig å holde seg inne med dem selvsagt.

Jeg har opplevd mange hendeler som jeg selv den gang visste var galt. Jeg ønsker å påpeke at dette ikke bare har skjedd innen Arbeiderpartiet, men også har forekommet i tverrpolitiske forum.

Jeg skal komme med et eksempel for å illustrere at det ikke en snakk om uskyldig flørt:

Som 17-åring var jeg på Krambua med partifeller etter det jeg tror var et et årsmøte i partiet. Jeg kjente på samme stolthet som Synne Bendal skriver om i sitt debattinnlegg. En mannlig politiker i 30-40-årene kjøpte øl til meg - vel vitende om min alder. Ved bordet stakk han hånda si opp under skjørtet mitt. Jeg prøvde å trekke meg unna forsiktig, slik at de andre rundt bordet ikke skulle skjønne hva som foregikk. Dette var tross alt en av de jeg burde holde meg inne med. Han reagerte med irritasjon og overså meg. Snakket over hodet mitt.

Etter en stund gikk jeg på toalettet som lå i kjelleretasjen. Da jeg kom ut stod han der og ventet på meg. Han presset meg opp mot veggen og befølte meg. Jeg stivnet fullstendig. Jeg husker at jeg fikk kjeft fordi jeg ikke var takknemlig nok mens han tok på meg.

Burde jeg ha varslet om dette? Absolutt! Men den gangen var jeg en tenåring. Livredd for å heve stemmen og si noe feil. Jeg vil ikke spekulere i hva som hadde skjedd om jeg hadde varslet. Men jeg vil påpeke det samme som Ellen Reitan skrev i sitt debattinnlegg; det er tette bånd i lokalpolitikken. Hvert eneste tilfelle av overtramp jeg opplevde ble utført av noen som hadde et bånd til lederskikkelsene jeg kunne ha sagt fra til.

Det som er enda vanskeligere å svelge, er hendelser fra den tiden som jeg ikke skjønte var galt mens de skjedde. Dette skal jeg også komme med et eksempel på.

Jeg var meget betatt av en voksen politiker i partiet. Han var spennende, veltalende og satt i en maktposisjon. Jeg var bare 16 år da vi klina første gang, og vår samhandling innebar etterhvert både intime hendelser og eksplisitte tekstmeldinger.

Jeg husker enda hvor knust jeg var da jeg innså at jeg ikke var den eneste tenåringen i AUF han hadde et slikt forhold til.

Det gjør meg fysisk kvalm å minnes dette. For dette var jo noe jeg oppsøkte, noe jeg trodde jeg ville. Og her ligger mye av problemet med partikulturen: Lite bevissthet rundt stilling, maktforhold og alder.

Mange må ta ansvar for denne partikulturen. Trond Giske er ikke hovedperson i min historie, eller en av dem jeg har fortalt om. Haddy Njie skrev i sin dagbok om ektemannen Trond Giske at menn som har fått makt over tid ikke skjønner rekkevidden av sin posisjon. Derfor skjønner de heller ikke at de misbruker den.

Da vil jeg tørre å påstå at det er rystende at et menneske som åpenbart ikke har skjønt dette er innstilt i et nytt lederverv.

Les også

Det er ikke all flørt som er smiger. Noen ganger er flørten også et uttrykk for frykt

Les også

Jeg burde sagt fra da jeg var 17. Og 20. Og 23. Men jeg sier ifra nå.

Kommentarer til denne saken