Gå til sidens hovedinnhold

Den klart best kvalifiserte, kvinnelige kandidaten er valgt bort til fordel for mindre kvalifisert, ekstern, mannlig søker.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sist mandag ble det annonsert at Heine Alexander Holmen (42) ansettes som ny instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Innstillingen og den påfølgende ansettelsen av Holmen vekker oppsikt og har allerede blitt omtalt i flere medier, ikke minst etter at vi i Kvinnenettverket i filosofi sendte et protestbrev til Fakultetsstyret.

Vi oppfordret til å revurdere vedtaket. Årsaken til dette ligger ikke i Holmens meritter, men i forbigåelsen av en soleklart mer erfaren og bedre kvalifisert intern kandidat, May Thorseth. Thorseth er professor i filosofi og har i 20 år vært leder for Program for anvendt etikk ved instituttet, som er et program med mandat for hele NTNU. Dette skulle imidlertid vise seg ikke å være nok.

Et strukturelt problem

Thorseth har selv uttalt seg åpent om saken, som hun blant annet beskriver som lite transparent og «helt ubegripelig». Vi i Kvinnenettverket i filosofi deler Thorseths syn. Dessverre kommer ikke denne avgjørelsen som noe stort sjokk. Forbigåelsen av Thorseth er nemlig ikke en enestående hendelse, men kun det siste tilfellet av det som kan omtales som et langvarig og strukturelt problem. Filosofi er historisk sett et mannsdominert fag på linje med realfagene.

Dette har skapt debatt i de siste årene, blant annet med henblikk på pensum i filosofistudiet hvor kvinnelige filosofer i høy grad glimrer med sitt fravær i lærebøker skrevet av menn og hvor kvinneandelen blant studentene forblir lav.

Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU har en lang historie med skjev kjønnsfordeling. Blant annet skapte instituttet overskrifter i 2019 da 10 stillinger ble utlyst og det ble ansatt menn i samtlige. Også den gang ble bedre eller like godt kvalifiserte kvinnelige kandidater aktivt forbigått.

En historisk mulighet

Aldri har en kvinne vært instituttleder på et filosofisk institutt ved NTNU. Innstillingen av en kvinne ville dermed vært historisk. Ett medlem i kvinnenettverket uttrykte at innstillingen av den vesentlig yngre og eksterne mannlige kandidaten var «et slag i ansiktet» på alle kvinnelige ansatte ved instituttet.

Det kan høres brutalt ut, men det trengs ikke mye ettertanke for å se at det er en forståelig og rimelig reaksjon. For hvis ikke May Thorseth, en kvinnelig professor med lang fartstid på instituttet og betydelig ledererfaring, blir vurdert som toppkandidat for en instituttlederstilling, hvilke signaler gir dette til de øvrige kvinnelige ansatte? Hva må egentlig til for at en kvinne blir vurdert som egnet til å lede dette sterkt mannsdominerte instituttet? Å ansette en kvinnelig instituttleder ville hatt en betydelig symboleffekt.

Likestilling i akademia

Ifølge stillingsbeskrivelsen skulle kvalifikasjonskrav og faglige meritter være avgjørende for vurderingen av søkerne. Begrunnelsen viser imidlertid at komiteen i vesentlig grad har lagt intervjuet til grunn for innstillingen. Ifølge dekanus’ formidling til Thorseth ble søkerens evne til å «kommunisere mest effektivt» utslagsgivende.

Dette er en problematisk begrunnelse. Ikke bare fordi det er vanskelig å si nøyaktig hva som menes med det, men fordi forskning viser at kjønn og kjønnsstereotypier påvirker hvordan både personlighet, akademiske prestasjoner og kommunikasjonsferdigheter bedømmes. Dette gjør seg gjeldende ikke minst i fag som knyttes tett opp mot naturlig talent og briljans - slik som filosofi.

Kvinnenettverket i filosofi ble opprettet høsten 2020. Kvinnenettverket ønsker å øke andelen kvinner i filosofien, blant både studenter og ansatte. Videre skal vi synliggjøre kvinners bidrag til faget og støtte opp om kvinner som på en eller annen måte er tilknyttet fagmiljøet i filosofi ved NTNU. Verken vi eller ledelsen så vel for oss at det ville komme en sak så tidlig.

Dessverre bekrefter denne ansettelsen nettopp behovet for et kvinnenettverk. Bakgrunnen for opprettelsen av Kvinnenettverket er at faget og instituttet er svært mannsdominert.

I denne saken er altså den klart best kvalifiserte, kvinnelige kandidaten blitt valgt bort til fordel for mindre kvalifisert, ekstern, mannlig søker. Dét kan vi selvsagt ikke la passere i det stille. For Kvinnenettverket dreier dette seg om kvinnekamp og likestilling i akademia.

Kommentarer til denne saken