Masterplan.

En stor, overordnet plan! Planen som skal løse de grunnleggende utfordringene – og legge til rette for nye nytt. Planen som bygger opp under alle andre planer.

Det må ha vært noe sånt kommunedirektør Bjørn Kalmar Aasland tenkte, da han i fjor høst startet diskusjonen om hva Steinkjer skal være i 2025 – en sak som særlig har handlet om hvor skoler og eldresenter skal driftes.

For det er dessverre dette mye av hverdagen handler om for politikere og byråkrater på Innherred. Alle har de store utfordringer med inntekter og demografi. Steinkjer – som er lengst unna Trondheim – har de mørkeste prognosene av innherredsbyene, men de andre er ikke langt etter.

Et knapt halvår tidligere hadde politikerne sagt tvert nei til skolenedleggelsene som forgjenger Torunn Austheim ville gjøre. Men Aasland ville prøve likevel. I flere måneder har alle bygdene i bygdenes by rustet til kamp for sine tilbud. For til kommunebyråkratenes store frustrasjon, er det dessverre sånn. Folk tenker ikke på helheten. De bryr seg om sitt nærmiljø, og sin skole.

For litt over en uke siden, var alle utredninger ferdig utredet. Aasland gikk på scenen i rådhussalen, og i løpet av sekunder oversatte han et halvår med prosess til hjerterå forslag: Skolene i Binde, Henning og Ogndal skulle legges neste år. Kvam, Beitstad og Folla fikk leve i ti år til, før det var slutt.

Trodde han.

I formannskapet torsdag begikk Senterpartiet og Venstre i Steinkjer den mest brutale vingeklippingen av en kommunedirektør vi har sett på lenge. De ville egentlig ikke sende forslaget på høring engang. De ville knapt legge det i skuffen. Ideelt skulle det brennes – og asken spres i et nyplantet blomsterbed i en av grendesamfunnene – for å skape ekstra bolyst.

Hadde jeg vært Aasland, hadde jeg lest hele saken som en gedigen mistillit.

Og stemningen er neppe på topp i resten av kommunen heller – ikke minst i helse- og omsorgsetatene, som i praksis leser saken som at alle kutt nå skal komme hos dem – så skolene kan bestå.

Så er ikke utfallet spesielt overraskende. Senterpartiet, som har 45 prosent i kommunen totalt sett, og opp mot 80 prosent (!) velgere i enkelte bygder, kunne selvsagt ikke legge ned skoler ett år før lokalvalget. Det er så åpenbart at de burde avlivet saken helt – men selv i spørsmålet om å sende dokumentet på høring, ble det vingling. Etter at blant andre Arbeiderpartiet hadde konstruert en forståelse om at høring er mer demokratisk, bøyde Senterpartiet av, og gjorde et merkelig vedtak om å sende både kommunedirektørens skolekutt og sine egne nei til skolekutt på høring.

Hele saken var så rotete at formannskapssekretæren måtte spørre hva som skal stå i referatet. Og selv om alle tilsynelatende er enige om at skolenedleggelse er helt uaktuelt, kunne man altså ikke vedta det endelig torsdag. Nå må bygdene bruke sommeren på å argumentere for at skolene ingen vil legge ned skal bestå.

Litt av en masterplan ...

Det politiske flertallet har ikke helt feil i at skoler bør bestå. Steinkjer er ikke Grünerløkka. Steinkjer er bygdenes by. Selv «sentrumsskolene» Egge, Lø og Byafossen har sterk forankring som et bindeledd i sine lokalsamfunn, har barn som må fraktes med buss, og opplever utfordringer med lærernorm eller enhetskostnader. Og ærlig talt – å spare 15 millioner av et kommunebudsjett på 2,2 milliarder på skolenedleggelse er ikke akkurat avgjørende for kommunens drift. Kanskje disse 15 millionene også betaler seg – hvis beboerne i bygdene blir i kommunen i stedet for å flytte sørover. Dessuten er det uklokt av Aasland å legge så mye vekt på økonomi, heller enn det som burde vært diskutert – nemlig er det nok barn på hver skole til å danne fotballag, eller til at en skateinteressert ogndaling kan finne en sjelevenn?

Men likevel. Vedtaket er ikke noe å klappe for. Og prosessen står til stryk.

Steinkjer har kastet bort et år hvor nesten alt har handlet om skoledebatt – og hvor man liksom skal være jublende glad for status quo. Hvis det er så uaktuelt å legge ned skoler, hvorfor i all verden har ikke politikerne sagt det for flere måneder siden? Så kunne kommunedirektøren brukt tiden på noe annet.

Og hva er egentlig status quo i skolene? Flere av dem er i tragisk forfatning, og mangler både kvalifiserte lærere og nok elever. Det er ikke politisk forsvarlig å bevare dem alle – uten å samtidig bevilge svært mange millioner til nye bygg i for eksempel Stod (Binde) og på Lø. Hvor er de pengene? Og hvordan skal dette gå rundt? På gårsdagens møte høres det ut som frivilligheten er svaret for skolene. Skal pensjonister bytte lyspærer og måke snø? Eller undervise?

Flosklene tar garantert ikke slutt. For nå skal man «jobbe med nye modeller», og det snakkes om «kommune 3.0» og «kommune 4.0», hva nå det er. Planen nå, er visst «å utnytte krafta som er skapt gjennom kommunedelsmøtene».

For å ta politikerne litt i forsvar: Det er ekstremt vanskelig å legge ned både skoler og eldresenter for politikere som selv bor i disse bygdene. Dagens politikere har ikke skylda for at samfunnet sentraliseres. Men jo vanskeligere det blir, jo mer ullen blir politikken, og jo flere ord pakker man den inn i.

Vil ordene og løftene stoppe at man ikke om to-tre år uansett må legge ned skoler? Tar ikke innbyggerne det for gitt at en ny runde kommer om bare kort tid? Og er det egentlig rettferdig at politikerne sier til innbyggerne at «nå må dere vise at dere bruker bygda?».

Hvorfor skriver jeg «kastet bort nok et år»? Fordi utfordringene er faktisk ganske alvorlige. De 250 elevene som forsvinner, er reelle. Hvis SSBs mest dystre spådommer slår til, vil Steinkjer kommune miste mellom 700 og 800 innbyggere de neste 10 årene. Det kan bare leses som at kommunen ikke er attraktiv nok. Det skapes ikke nok jobber, nok studiesteder, det lages ikke nok barn, det er ikke nok sentrumsnære tomter og attraktive boliger. Det tar for lang tid å kjøre bil og bane sørover – og det jobbes for dårlig med å lokke nye og gamle innbyggere hjem.

Det er utvilsomt sånn mange blir boende i bygdene hvis skolene består. Men jeg tør påstå at langt færre bruker det som argument for å komme flyttende. I stedet er endeløse diskusjoner om nedleggelse – som ikke engang ender med nedleggelse – drepende for hele omdømmet til kommunen. Og det skaper ikke et gram attraktivitet!

Kommunedirektørens forslag er den største politiske saken i Steinkjers historie, sa Steinkjer-ordfører Anne Berit Lein (Sp) torsdag. Det kan hun mene. Men forslaget hun i går la fram, som teller 995 ord, har ikke ett klart svar på hvordan verken økonomien eller demografien skal løses.

Og det er iallfall ingen masterplan.

Alternativt forslag til vedtak fra Sp og Venstre om Steinkjer 2025

Her er hele det alternative forslaget som et flertall i formannskapet i Steinkjer går inn for:

1. Steinkjer 2025 – Økonomisk bærekraft, samfunnsutvikling og samskaping

Kommunestyret sluttet seg i sitt møte 15.12.21 til å igangsette utviklingsprosjektet «Steinkjer kommune 2025». Kommunestyret var tydelig i sin forventning til prosessen, om at den skulle «innebære en helhetlig gjennomgang av hvordan kommunen skal utvikle og tilpasse tjenestene inn i framtida ut fra bl.a. de store demografiutfordringene vi står ovenfor og en langsiktig bærekraftig utvikling. Det er viktig at prosessen har et langsiktig utviklingsfokus, fram mot 2030/2040, med et godt analysegrunnlag, og gode og åpne prosesser. Når framtidas kommune skal «modelleres» må helhetlige grep og løsninger som legger til rette for en god oppvekst og en god samfunnsutvikling vektlegges. (...) Steinkjer kommune skal fortsatt kjennetegnes av å ta hele kommunen i bruk.»

Formannskapet vil gi honnør til kommuneledelsen og bolystgruppene for at det våren 2022 er kjørt en god samskapingsprosess i alle kommunedeler, samt med elevråd, kommunens ledere og kommunestyret. Dette er en arbeidsform og en ideologi som er helt i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, som nettopp vektlegger samskaping og kommune 3.0 som en vesentlig strategi når Steinkjer kommune og innbyggerne sammen skal løse utfordringene, finne framtidas løsninger og utvikle Steinkjersamfunnet inn i framtida.

Drifta av kommunen må harmonere med kommunens inntekter. En bærekraftig økonomi er grunnlaget for en god utvikling av kommunen. Formannskapet understreker behovet for omstilling og utvikling, og utviklingsprosjektet Steinkjer 2025 har identifisert en rekke nødvendige forslag og tiltak.

Utviklingsbehovet innebærer at ikke alt kommer til å være som før. Formannskapet mener imidlertid at «Steinkjer 2025» i langt større grad må baseres på en lokalsamfunnsmodell med felles kraftig mobilisering, og hvor alle må være med på å utvikle kommunen. Formannskapet mener vi må nytte den kraften som er skapt gjennom kommunedelsmøtene og i bolystgruppene til å videreutvikle kommunen. Dette må ses på som innovasjons- og utviklingsarbeid som ikke minst også skal gi økonomiske gevinster, det foregår mye offensivt arbeid på dette i hele kommune-Norge nå.

2. Oppvekst

Formannskapet mener, på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget som er framkommet som viser at elevtallsnedgangen de kommende årene vil fordele seg relativt jevnt utover skolene, og ikke minst samskapingsprosessen som klart har vist hvor stor betydning skolene har i hele kommunen, at det framlagte forslaget «Steinkjer 2025» ikke oppfyller kommunestyrets forutsetning om at hele kommunen skal tas i bruk.

Formannskapet vil på dette grunnlaget opprettholde barneskolene, og ønsker derfor ikke å sende skolestrukturforslagene på høring.

Formannskapet understreker likevel det samlede omstillingsbehovet i kommunen og ber kommunedirektøren legge fram for kommunestyret en vurdering av en ny modell for ledelse og organisering av de kommunale barneskolene i områder/distrikt som vil innebære felles ledelse for flere skoler, og se lærerressursene sammen, - evt også med barnehagene inkludert. For at hver kommunale krone skal strekke lenger må vi også innenfor oppvekst se hvordan vi sammen med lokalsamfunn og nærmiljø kan løse oppgavene mer rasjonelt.

3. Helse og omsorg

Formannskapet slutter seg til hovedtrekkene i kommunedirektørens forslag på helse-området og forutsetter økt endrings- og utviklingstakt. Formannskapet ser på Helse og omsorg som det store mulighets- og utviklingsområdet for årene framover. Kommunestyret har allerede fattet en rekke vedtak for en framtidsrettet og effektiv helse- og omsorgstjeneste, jf. vedtak i juni 2020 og mai 2021, og formannskapet er opptatt av en raskere realisering av viktige omsorgstilbud.

Formannskapet vektlegger i første rekke nytenking, innovasjon og samskaping i organiseringen av de hjemmebaserte omsorgstjenestene, herunder også nyutvikling i organisering og bruk av digitale hjelpemidler, for at flere skal kunne bo lenger hjemme. Trygghetsboliger, løse praktiske hjelpebehov, aktiviteter og møteplasser i samarbeid med lokalsamfunn og frivilligheten må inngå i en slik strategi.

Realiseringen av Leve hele livet, et aldersvennlig Steinkjer og et sterkt folkehelseperspektiv må være en viktig del av løsningen.

Vi blir mange flere eldre i årene framover, og det er viktig at eldre først og fremst tar ansvar for sin egen alderdom.

Formannskapet ber om følgende vurderinger i lys av det samlede investeringsbehovet og understreker behovet for å komme i gang med investeringer for en mer rasjonell drift.

a. HDO Malm, jf kommunestyrets vedtak juni 2020 og mai 2021, har tomt og er ferdig prosjektert. Formannskapet ber om en ny vurdering av optimal størrelse og fordeling mellom HDO, sykeheim/institusjon og korttidsplasser for å gi en optimal og effektiv drift. Husbanken har gode investeringsvirkemidler og formannskapet ber om at søknad om investeringsstøtte sendes Husbanken.

b. Kommunestyret ga i juni 2020 og mai 2021 tilslutning til et styrket demenstilbud, etablert gjennom to etapper. Dette løftes nå fram som 1. prioritet, med realisering i 2027/28 (tidligere om mulig), med behov for ny tomt og et stort investeringsløft. Formannskapet er opptatt av framdrift og investeringsvolum, og ber om en vurdering både av den økonomiske løfteevnen og driftsgevinster i å bygge ett stort styrket demenstilbud, versus å gjenbruke, bygge om og fornye eksisterende bygningsmasse, f.eks Egge helsetun og Hamrum. Dvs etablere samme antall plasser i to trinn, og en mulig raskere realisering enn ett nytt stort.

c. Formannskapet ber kommunedirektøren generelt i lys av kostnadsvekst og renteøkning vurdere gjenbruk og ombygging av bygningsmasse framfor nye bygg.

d. For å kunne lykkes med omleggingen fra HDO til nye bo-former, f.eks trygghetsboliger, er formannskapet opptatt av god framdrift på disse prosjektene, og et tett samspill mellom kommunen, private utbyggere og Steinkjerbygg KF. Formannskapet ber om en offensiv bruk av Husbankens virkemidler.

4. Politisk og administrativ organisering

Formannskapet ber forretningsutvalget som en del av gjennomgangen av reglementene før neste valgperiode vurdere en reduksjon av kommunestyret til 37 medlemmer, og med følgende skisse til utvalg, formannskapet (11), hovedutvalg FOLK (11), hovedutvalg GRØNT (11) og kontrollutvalg (4 + 1 ekstern). Formannskapet ber kommunedirektøren parallelt vurdere en administrativ organisering som samsvarer med dette.

Formannskapet ber forretningsutvalget også gjennomgå råds- og utvalgsstrukturen for øvrig, med mål om å redusere kostnadene.

5. Utviklingsprosjektet Steinkjer 2025 har identifisert en rekke nødvendige forslag og tiltak.

Formannskapet vil på dette grunnlaget, samt punktene 1-4 over, be om at kommunedirektøren fremmer en sak som følger opp dette for råd og utvalg, hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret i september.