Gå til sidens hovedinnhold

Den som avgjør rusreformens skjebne vil ha et historisk ansvar. Arbeiderpartiet kan ikke sabotere reformen. 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På torsdag startet landsmøtet til Arbeiderpartiet. I forkant raser debatten rundt rusreformen, og frontene i partiet er steile. Arbeiderpartiet vil under møtet lande sitt standpunkt og dermed også avgjøre fremtiden for norsk ruspolitikk.

Arbeiderpartiet har alltid vært en forkjemper for sosiale reformer, og partiet vi er medlemmer av har alltid kjempet for dem som sitter nederst ved bordet. Sosiale problemer løses ikke med justispolitiske virkemidler. Straffepolitikken har slått feil og avkriminalisering er nødvendig - vi kan ikke svikte våre egne prinsipper om solidaritet og støtte til svake grupper.

Det er utbredt enighet om at vi er nødt til å endre samfunnets reaksjon overfor rusavhengige og styrke behandlingstilbudet. Avkriminalisering av bruk av narkotika ble foreslått allerede i 2002 ( NOU 2002:4). Det samme gjorde Stoltenberg-utvalget, tilbake i 2011. Nå, 20 år etter det først ble anbefalt, er det et enda mer forskningsmessig grunnlag for å slå fast at avkriminalisering ikke vil medføre økt misbruk. Det er faren for økt misbruk blant unge det nå strides om. Flere sier at vi må slå ring om de unge. Men hva vil det egentlig si? Og hvordan vil vi at ungdom i en sårbar situasjon skal møtes av samfunnet?

Ønsker vi stigmatisering, trusler om straff, brutale og urettferdige behandlinger, og ungdommer som ikke tør be om hjelp når kompisen har tatt en overdose? Svaret vårt, og svaret til sosialdemokratiet, er nei. De mørke baksidene ved dagens straffesystem som media har vist offentligheten de siste dagene, taler for seg selv. Et slikt samfunn kan vi ikke ha. Så er det åpenbart at reformen når det gjelder oppfølgingstiltak overfor unge har svakheter. Tiltakene må være mer omfattende og sikre at alle som skal ha oppfølging får det i tilstrekkelig grad. Og - selvsagt skal det være trygt for ungdommer å be om hjelp og stå opp for hverandre. Rusreformen skal være en reform for alle, ikke bare en reform for de tunge brukerne.

Et problematisk aspekt ved å ikke støtte en generell avkriminalisering er det juridiske. Tar man til orde for at bruk og besittelse fremdeles skal være straffbart for noen grupper, støter man fort på juridiske og praktiske utfordringer. Hvor går skillet mellom skadelig bruk og avhengighet, og hvem skal en slik lov gjelde for? Det er verken hensiktsmessig eller ønskelig å dra et slikt skille. Forskningen viser at straff skader, og avkriminaliseringen bør gjelde uansett alder og grad av avhengighet.

Motstanderne av avkriminalisering bevilger seg selv den luksus det er å ta æren for det gode og overlate ansvaret for det vonde til andre: Gjennom 25 år har Norge hatt blant Europas høyeste narkotikadødsfall. Kan dette være en mulig effekt av den politikken som er ført?

Sosialdemokratiets ansvar er å ivareta og stille opp for svake grupper i samfunnet. Dagens ruspolitikk rammer skjevt og skyver sårbare mennesker ut av fellesskapet med straff og stigmatisering. Rusreformen skal endre på dette. Norge må endre sin narkotikapolitikk. Arbeiderpartiets landsmøte må gå inn for, og forbedre rusreformen. Den som avgjør rusreformens skjebne vil ha et historisk ansvar, Arbeiderpartiet kan ikke sabotere reformen.

Kommentarer til denne saken