Den store politiske krisa i vår tid befinner seg på borgelig side

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Selv om det dessverre ikke er noe nytt så burde den eneste nyhetssaken etter nattens presidentdebatt være at den amerikanske presidenten nekter å fordømme høyreekstremisme og gir beskjeder til høyreekstreme grupper om å «stå klare». Og siden forrige torsdag og helt frem til valget burde egentlig den eneste forsidesaken i alle medier vært at den amerikanske presidentens uttalelser om at han ikke vil forplikte seg til en fredelig maktoverføring.

Vi har kommet dit at den amerikanske presidenten sier direkte at han ikke vil forplikte seg til en fredelig maktoverføring og at det diskuteres åpent i de fleste amerikanske medier om demokratiet vil kunne bryte helt sammen og om det kan bryte ut borgerkrig i USA i høst. Forhåpentligvis og sannsynligvis så skjer ikke det, men det at muligheten i det hele tatt eksisterer er mer enn dramatisk nok. Uansett utfall av valget har nok Trump lagt grunnlaget for veldig mye mer politisk vold fremover, og Trump har også endret hele måten vi tenker på samfunnet og demokratiet vårt. På grunn av hans grenseløse uansvarlighet så har borgerkrig og statskupp for første gang i min levetid blitt en aktuell mulighet for maktoverføring i vestlige demokratier.

I løpet av våren og sommeren har det nesten daglig kommet artikler fra USA om politivold, politisk motivert vold og sterk økende oppslutning rundt den høyreekstreme og dypest sett antisemittiske konspirasjonsteorien Qanon. Vi har sett høyreekstreme militser som stormer delstatsforsamlinger akkompagnert hurrarop fra Trump-administrasjonen, maskerte føderale agenter invadere byer styrt av Demokratene, demonstranter som forsvinner inn i umerkede biler, våpensalg til himmels, skuddvekslinger og drap i demonstrasjoner. Det har også kommet frem urovekkende videoer av forsøk på lynsjinger og store ansamlinger med væpnede folkemengder som truer sine medborgere uten at politiet vil eller tør gripe inn. I løpet av sommeren har også fire svarte menn blitt funnet døde, hengende i renneløkker fra trær. Washington Post skriver at familiene til de døde avviser politiets påstander om at dette kan dreie seg om selvmord.

Utviklingen i USA viser mer enn noe annet hvilken enorm ulykke høyreradikalismen er for et land og hva som skjer når en høyrepopulistisk demagog tar makten og omgir seg med fascister som sine nærmeste rådgivere. Og selv om det som foregår i USA er veldig synlig og ekstremt så har befolkningen i land som Polen og Ungarn for lenge siden mistet mange av sine rettigheter, en fungerende uavhengig presse og uavhengige institusjoner som følge av at høyreautoritære krefter har tatt makta i landene. Høyreradikale politikere sprer nå i land etter land hat, frykt, splittelse og skaper en meget fruktbar grobunn for militant høyreekstremisme til høyre for sine egne bevegelser. Der de tar makten undergraver de konsekvent pressen, uavhengige institusjoner og de demonterer felleskapet og demokratiet. Når vi ser at dette skjer i flere land så er det kanskje på tide å innse at vi står ovenfor et helt annet alvor nå enn de fleste av oss har gjort så langt i vår levetid, og vi bør begynne å forholde oss til at dette er et ideologisk fenomen som fungerer nokså likt, og like forferdelig destruktivt i alle de landene det vokser seg sterkt nok.

Mange har spurt seg selv om hvordan folk på 30-tallet bare kunne sitte å se på utviklingen som endte i det barbariet og sivilisasjonssammenbruddet som andre verdenskrig var. Kanskje gir måten vi forholder oss til dagens situasjon en pekepinn på hvordan det var mulig, nå som vi selv sitter og ser på at demokratiske samfunn rundt oss forvitrer i sakte film. Det er egentlig ikke til å tro at Trumps undergraving av valgprosessen og avvisning av å forplikte seg til en fredelig maktoverføring bare blir møtt med et skuldertrekk av store deler av befolkningen. Mangelen på reaksjon sier mye om hvor langt vi har flyttet oss de siste fire årene og hvor bedøvende den endeløse rekken av skandaler, løgner og vanvittige uttalelser har fungert.

Det er ikke enkelt å finne gode strategier for å bekjempe høyreradikalismen og svarene på hvordan man kan levere politikk som svarer på folks utfordringer varierer ut ifra hvem man spør, men i dagens situasjon bør et forholdsvis ukomplisert minstekrav til alle de som ønsker å bevare våre åpne og demokratiske samfunn være å aldri, aldri invitere de høyreradikale kreftene inn i regjering eller inngå formelle politiske samarbeid som kan bidra til å legitimere de partiene som rommer disse kreftene. Vi trenger ingen flere beviser på de samfunnsskadelige effektene av å ha høyreradikale i regjering og nasjonale maktposisjoner, og det bør nå være åpenbart for alle at innflytelse, makt og regjeringsdeltagelse ikke har noen som helst modererende effekt på dem.

Frp er et parti som er et godt eksempel på hvordan regjeringsdeltagelse, kombinert med Trump som inspirasjonskilde, har virket radikaliserende på vesentlige deler av stortingsgruppa og partiorganisasjonen. Hvis man leser hva mange av dagens sentrale Frp-politikere sier og skriver, når man ser på hvem og hva de angriper, hvilke kilder de bruker og hvem de velger å gi sin støtte til, og hvor lite motbør de får i eget parti så er det ganske åpenbart at dette ikke er snakk om noe grunnleggende annet fenomen enn det Trump representerer.

Knut Arild Hareide vet godt hva Frps totale bidrag til den norske samfunnsdebatten handler om, og all ære til han for forsøket på å ta Krf i en annen retning og med det blokkere Frp fra regjeringsmakt. Dessverre har altfor få borgerlige politikere både i historisk sammenheng og i dag hatt den samme klokskapen og ryggraden. Høyreradikale bevegelser har aldri fått makt uten å på en eller annen måte alliere seg med, eller parasittere på tradisjonelle borgerlige partier. Og mer enn en gang har de høyreradikale blitt invitert inn i varmen av selvsikre borgerlige politikere i troen på at de høyreradikale kan kontrolleres og modereres. Det fungerer alltid motsatt, det fungerer radikaliserende, ikke bare for de høyreradikale selv, men også for øvrige politikere og deretter for resten av samfunnet.

Den store politiske krisa i vår tid handler ikke om at de sosialdemokratiske partiene kollapser, den handler om at borgerlige partier i Europa og det konservative partiet i USA knapt kan vinne et eneste valg uten å på en eller annen måte alliere seg med og dermed bidra til å forsterke og radikalisere ytre høyre. Den ytterste konsekvensen av en politiske allianse mel-lom et borgerlig parti og høyreradikal hvit etnonasjonalisme er nå i ferd med å materialisere seg i USA.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken