Gå til sidens hovedinnhold

Den virkelige trusselen mot ytringsfriheten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag kan vi lese i Klassekampen om hvordan mannskapet har fått munnkurv i den pågående korona-skandalen ombord på Hurtigruta. Å snakke fritt om forholdene ombord kan få alvorlige konsekvenser for de ansatte. En av dem beskriver det slik:

«Nesten alle sjøfolk er tilsett frå kontrakt til kontrakt, og dei kan bli tatt frå oss når som helst. Seier du noko som er feil, så vil du ikkje få ei ny kontrakt i hele ekspedisjonscruise-industrien».

I Grunnlovens paragraf 100 heter det at «Ytringsfrihet bør finne sted» i riket. Da er det fullstendig uakseptabelt at ledelsen i et rederi kan tvinge sine sjøfolk til taushet med trussel om yrkesforbud. Koronautbruddet på Hurtigruta er en sak av stor samfunnsmessig interesse, og ledelsen i rederiet har gang på gang vist at vi ikke kan stole på informasjonen som kommer fra dem.

I denne saken kan korrekt informasjon redde liv. Da holder det ikke å true folk til taushet for å verne om selskapets «omdømme» (i den grad det er noe igjen av Hurtigrutas omdømme).

Når arbeidsfolk trues til taushet om forholdene på jobben, fratas de ytringsfriheten sin. De fratas også muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Vi får en nedadgående spiral: Utrygge arbeidsforhold gjør at de ansatte ikke tør å ytre seg, og manglende kritikk gjør det lettere for eierne å utnytte de ansatte, som igjen leder til enda mer utrygge arbeidsforhold.

I mine øyne er dette den største trusselen mot ytringsfrihet vi har i Norge i dag. Da jeg ble oppnevnt til regjeringens Ytringsfrihetskommisjon, var derfor det første jeg foreslo å utvide mandatet så det også skulle omfatte ytringsfrihet i arbeidslivet (det hadde regjeringen merkelig nok glemt).

Heldigvis var det mange i kommisjonen som tenkte i samme baner, og nettopp ytringsfrihet i arbeidslivet kommer til å stå sentralt i vårt arbeid framover.

Kommentarer til denne saken