Jeg kjenner jeg blir matt av å se at elevundersøkelsene år etter år viser lite bedring! Antallet barn som opplever utenforskap og krenkelser i skolen øker. Hver gang sier vi at dette må gjøres noe med, men ingenting skjer.

Jeg tror det kommer av at vi ikke tør tenke nytt. Endringer krever nytenkning! Nytenkning krever tverrfaglighet og ulike tilnærminger fra mennesker med ulik bakgrunn. Vi må lytte til både de som jobber «på gulvet» og barna som tilbringer store deler av uka si «på gulvet». Det er de som kjenner skolehverdagen på kroppen.

Daglig gruer et barn seg til ny skoledag – disse barna finnes i alle skoler i alle kommuner – og det er svært vondt å tenke på.

Det er frustrerende når en føler at politikere, kommuner/skoler ikke setter inn all tenkelig innsats for å hindre og forebygge det. En «Blimed»-benk i skolegården hjelper ikke det sjenerte barnet å få venner, slik intensjonen var da man satte dem ut. Spør vi de virkelige ekspertene, barna, så kan de fortelle at benken blir brukt av «den kule gjengen» og at «det er flaut» å sette seg på benken alene og at «ingen kommer selv om man sitter der».

I 2021 kunne jeg sette pilotprosjektet «jeg er her for deg» ut i livet. Der er frivilligheten inn i en nærskole og bidrar med et ekstra sett øyne, raushet og mye omsorg. Politiattest, taushetserklæring og personlig egnethet er nøye sjekket før de får være sammen med det mest dyrebare vi har.

På grunn av at de frivillige har fokus på å observere ser de raskt de stille barna. De er der for å hjelpe sjenerte «Lisa» inn i leken og kan fange opp hendelser eller «ukultur» som ellers ville gått under radaren. Deres fokus og tilstedeværelse (i tillegg til skolens ansatte) kan hindre at potensielle mobbekulturer får blomstre og utvikle seg fordi det oppdages på et tidlig tidspunkt.

Mobbing går ikke over uten sterke tiltak. Ugress får vokse der plenen ikke pleies. Å bekjempe mobbing krever daglig innsats, det må være i fokus hele tiden. En skole der elever stadig opplever krenkelser har feilet i sitt arbeid med å forebygge mobbing og bygge et trygt barnefellesskap.

Mobbing og utenforskap kan få store konsekvenser slik som hos Odin i 2014 – det må vi ikke glemme.

Og dersom tanken på lille «Ole» som gråter seg i søvn hver kveld ikke er nok for å få politikerne til å sette i gang tiltak, så får de bruke de samfunnsøkonomiske brillene for det de er verdt og innse at det også er kostbart for samfunnet når lille «Ole» blir voksen og står utenfor arbeidsliv fordi han i barndommen ble frarøvet egenverd, vennskap, læringsmulighet og trygghet. Gjennom mine briller er ikke det samfunnsøkonomiske aspektet verdt noe sammenlignet med lille «Ole» som får barndommen sin ødelagt akkurat her og nå, mens vi tilsynelatende venter på at mobbingen skal gå over av seg selv.

Vi kan endre mobbestatistikken og vi må begynne arbeidet nå.