Depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I helgen er det Steinkjer Pride! Det er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfoldet og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Pride er derfor også en gyllen anledning til å ta opp viktige spørsmål som: Hvordan kan vi gjøre det bedre å leve som skeiv i Steinkjer?

All forskning viser at det har skjedd en bedring i livssituasjonen for skeive de siste tiårene. Det er viktig. Samtidig vet vi at diskriminering og levekårsproblemer fortsatt er en utfordring.

Vi vet at negative holdninger til personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet fortsatt eksisterer:

  • Transpersoner møter utestengning, trakassering og diskriminering; ï arbeid og utdanning, utelivet og fritidsaktiviteter, i møte med helsevesen og offentlige tjenester.
  • Selv om de fleste skeive opplever å ha god helse vet vi at depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant heterofile. For transpersoner er tallene enda høyere.
  • Vi vet at bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile, og at homo fortsatt er et av de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever
  • Idretten er et område der kjønn spiller en viktig rolle. Hvor mange mannlige toppidretts lagutøvere har egentlig stått frem som homofile de siste årene?

I tillegg kommer utfordringene med sammensatt diskriminering.

Forskning viser at skeive med minoritetsbakgrunn er en særlig sårbar gruppe, de risikerer både å bli utsatt for rasisme og homofobi.

Mange barn med funksjonsnedsettelser leses ut fra deres funksjonsevne og ikke som det barnet de er.

Dette er bare noen eksempler på hvorfor det å utvide rommet er viktig for alle, ikke bare for de av oss som er skeive. Dette er også eksempler på livsfaser og situasjoner der vi mennesker er i kontakt med kommunale tjenester. Da er det viktig å spørre oss: Hvordan kan vi bli bedre?

Likestillingssenteret KUN har i flere år forsket på og utviklet tiltak for mer og bedre likestilling. Vårt arbeid sammen med barnehager viser at barn blir behandlet forskjellig ut fra blant annet kjønn: Gutter får gjennomgående mer oppmerksomhet enn jenter, og barn som handler i tråd med kjønnede forventninger får mer positiv oppmerksomhet enn barn som bryter med kjønnsnormer.

Barnehageansatte har hatt en opplevelse av å behandle barna ut fra deres individuelle forutsetninger, men i praksis er det ikke helt slik. Det vi gjør er ikke det vi tror vi gjør! Våre forventninger til kjønn påvirker hvordan vi møter barna, og dette skaper unødvendige og urettferdige forskjeller. Derfor er det viktig at alle som jobber med barn har kunnskap om hvordan vi kan gi barna like muligheter og økt handlingsrom

Alle trenger et sted der man kan være den man er, helt fra starten av livet. Barnehage og skole har et særlig oppdrag i å fremme likestilling og mangfold. Derfor heier vi på barnehager som Jåddåren gårdsbarnehage som bruker Steinkjer Pride aktivt og jobber med tema som mangfold, likestilling og stolthet sammen med barna.

Slik vi ser det, er det tre forutsetninger som ligger til grunn for gode møter mellom skeive og alle som jobber mennesker. De tre forutsetningene henger sammen, og gode møter avhenger av at alle tre faktorer i større eller mindre grad er til stede:

Den ene er profesjonskunnskap: lytte, støtte, bekrefte. Dette er kunnskapen barnehageansatte og andre profesjonsutøvere som jobber med mennesker har med seg allerede – og man kommer langt med denne.

Den andre er kunnskap om å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Man må faktisk ha et minimum av kunnskap for å ha gode møter med barna.

Den siste forutsetningen handler om det å skape trygge rom. Man kommer langt med kunnskap, men også visuelle markører, som prideflagg og inkluderende informasjonsmateriell og lignende, kan ha stor symboleffekt og sende ut beskjed om at her er det trygt å snakke om kjønn og seksualitet.

Derfor er det så viktig at man har arrangementer som Steinkjer Pride, som markerer at byen er et trygt sted for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Derfor er det så viktig med barnehager som Jåddåren og sportsklubber som Steinkjer fotballklubb som åpner rommet for alle. Men hva skal vi gjøre de øvrige 362 dagene i året?

Politikk påvirker de av oss som er skeive sine liv der vi er og bor. Derfor er det viktig at det politiske arbeidet for å utvide rommet i Steinkjer starter nettopp her. En kommunal handlingsplan bidrar til å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering hos alle ledd i kommunen. I tillegg er det en god anledning til å knytte til seg relevant fagmiljø, frivillige organisasjoner og etablere et godt samarbeid med den skeive befolkningen i kommunen. Kanskje er det også en god anledning til å innlede et samarbeid med nabokommunene? Slik man f.eks har gjor det på Hadeland, der tre kommuner har laget en felles handlingsplan. Det er et arbeid som bør forplikte, både politisk og økonomisk. Men til gjengjeld vil det være et viktig steg på veien mot at Steinkjer blir et enda tryggere og bedre sted for alle som bor her.

Vår viktigste oppfordring i anledning denne PRIDE-markeringen er derfor: sett skeiv politikk på agendaen, lag en handlingsplan og GOD PRIDE!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken