Erfaringer har vist at flukt og krigsminner påvirker generasjonene som kommer etter, og kan overføres til barn og barnebarn. I et kunstprosjekt utforsker kunstneren Katinka Goldbergs slike erfaringer og sine jødiske røtter. Jødisk kulturfestival Trondheim, Jkfest, presenterer sammen med Jødisk museum, utstillingen Shtumer Alef på Trondheim kunstmuseum denne helga. Shtumer Alef betyr stille a og er en bokstav i det jiddishe alfabetet, morsmålet til svært mange av den jødiske befolkning i Øst-Europa før andre verdenskrig. Utstillingen er et unikt eksempel på hvordan jødisk kultur, språk og historie kan påvirke kunsten og gi impulser til nye uttrykksformer.

Årets Jkfest er den tiende i rekka. Vi skulle gjerne feiret jubileet med konserter, levende klezmermusikk, panelsamtale, folkedans og servering av matretter fra det jødiske kjøkken blant mye mer.

På grunn av smittesituasjonen må vi år nøye oss med en minifestival, uten konserter og panelsamtale og uten kafè med ostekake og annet godt i synagogen. Vi er likevel stolte av å kunne presentere et knippe arrangementer for den kultur- og samfunnsinteresserte, og for familier med barn som gjerne vil bruke en formiddag på barneteater.

Formålet med Jødisk kulturfestival er at den skal presentere jødisk kultur for et norsk publikum. Gjennom sitt program skal festivalen vise hvordan jødisk religion, språk, tradisjon og historie har påvirket ulike kunstformer, og gitt impulser til nye uttrykk. Festivalen skal være en brobygger mellom jødisk kultur og dagens norske, flerkulturelle samfunn. Målet er å skape fellesopplevelser med et bredt publikum.

Tilbake til Katinka Goldbergs utstilling på Trondheim kunstmuseum. Hennes mormor, Assne Kahn var født og oppvokst i Trondheim. Men i en alder av 21 måtte hun komme seg vekk. Hun flyktet til Sverige for å unnslippe nazistene.

Assne skrev dagbok under krigen. I 2018 fant Goldberg denne dagboken på Jødisk museum i Trondheim. Dagboken var skrevet under flukten mot frihet. Samme sommer gikk Goldberg ruten som Assne hadde gått, og fotograferte underveis. «Landskapsbildene som vises i prosjektet er alle tatt langs fluktruten, og vekstene og steinene som fyller portrettene av mormoren finnes langs denne ruten. Assne flyktet til Sverige, mens moren til Assne, Rosa Kahn, ble deportert og drept. Goldbergs prosjekt er dokumentarisk ved at hun viser fram sin bestemors og oldemors historie, men også fordi hun dokumenterer sin egen reise fra Trondheim og over grensen til Sverige.», heter det i omtalen av prosjektet.

Katinka Goldberg bygger opp sitt verk med egen familiehistorie som fundament. Trådene i historien har hun selv aktivt nøstet opp. Den er unik, selv om den har likhetstrekk med hundretusenvis av andres krigsminner. Her får vi se hvordan Goldberg bearbeider erfaringene på sin egen unike måte. Som Trondheim kunstmuseum skriver på sitt nettsted, så er dette i kombinasjon med historiske familie- og arkivfotografier, samtidig et dypt personlig prosjekt, som utforsker lengsel og tilhørighet.

Et slikt verk kan lære oss at forfølgelse som tidligere generasjoner har vært utsatt for, kan prege ikke bare den som utsettes for det, men også deres etterkommere i flere generasjoner.

Det å være på flukt er å være i en krise hvor kontroll og identitet blir satt på spill. Det er en truende opplevelse som skaper traumer og påkjenninger i større eller mindre grad. Det er viktig at andre, som ikke har opplevd noe slikt på kroppen også kan forstå hva det vil si å bli forfulgt for den man er. Men hvordan skal vi kunne forstå hva en slik erfaring innebærer? Uten å relatere til følelsene vil det være vanskelig å skape gjenkjennelse og empati og da er en kunstnerisk uttrykksform en måte å skape medopplevelse på.

Det var ikke sånn under andre verdenskrig, at når de første bombene ble avfyrt, så flyktet alle med en gang. Noen flyktet, men kom tilbake når det roet seg og ventet, og noen nærmest benektet situasjonen. Selv om den var voldsom og farlig, så er det ifølge ekspertene generelt slik at vi mennesker strever med å ta det inn over oss når krisen virkelig er der.

Slik strekker Katinka Goldberg ut en hånd til oss andre for å bli med på hennes reise og fortelling om hvordan mormorens flukt har påvirket henne. Så er det opp til hver enkelt hvordan vi responderer. Perspektivet utvides når vi også tar inn over oss at Europa i dag har flere flyktninger enn noen gang siden andre verdenskrig.

Utstillingen Shtumer Alef har vært vist tidligere som en del av Norsk dokumentarfotografi på Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden i fjor høst. I oktober stilles prosjektet ut i Kristiansund på fotofestivalen Nordic Light festival, og neste år vises den som separatutstilling i København i tillegg til at den kommer ut som bok på Journal forlag.

Programmet til årets minifestival retter seg mot flere aldersgrupper. Les mer om programmet på festivalens hjemmeside: jkfest.no.