Gå til sidens hovedinnhold

Det blir ikke mer offensivt, heldigvis

Med Ståle Solbakken får vi mer av det samme. Det er bra.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den nye landslagstreneren er støpt i den samme skjea som den gamle, i den som kan beskrives som moderne skandinavisk fotball, som først kom til Rosenborg og Trondheim faktisk, med George Curtis i 1969, et ti-år før den kom til Sverige, til klubbene Malmø og IFK Gøteborg, også da fra England. Danskene fikk smake den medisinen første gang med landslaget sitt som ikke kvalifiserte seg til EM i Sverige i 1992, men som fikk være med likevel, fordi Jugoslavia ble kastet ut. Danmark vant VM, uten sin største stjerne, Michael Laudrup. Han likte ikke spillestilen.

Mange har allerede flagget håpet om det de kaller en mer «offensiv» stil med Ståle Solbakken. Det kan de heldigvis glemme, for han er realist som forgjengeren. Han vet at eventuell norsk landslagsuksess er tuftet på stramt organisert og aggressivt forsvarsspill. Oppå der legger han, som forgjengeren, et forholdsvis enkelt men effektivt offensivt spill.

Sånn gjorde Drillo det. Sånn gjorde Lagerbäck det. Sånn gjør Ståle det.

Sånn har han gjort det i FC København i internasjonale kamper også, ofte til dels enda bedre enn det norske landslaget har klart, mest sannsynlig fordi det er lettere å øve inn samhandling i et klubb- enn et landslag. Det gjelder både i forsvars- og angrepsspillet.

Det å være norsk landslagstrener er en evig kamp med det den svenske statsministeren Tage Erlander i sin tid omtalte som «de stigende forventningers misnøye». Drillo fikk det lett, i nesten hele sin første periode, fordi forventningene var så lave etter 50 års ørkenvandring, der håpet hele tiden var en plutselig seier mot Sverige, at ingen forlangte noe annet enn norsk seier, og knapt nok det.

Men også han fikk merke det på slutten: Det var ikke lenger bra nok å vinne. Vi måtte vinne med stil. For etterfølgeren Nils Johan Semb ble det et fryktelig krevende utgangspunkt. Det vil nok Ståle Solbakken få merke også nå, men han har i mange år snakket rundt den danske opinionen, slik Åge Hareide delvis også gjorde: De snakket om fotball delvis på en annen måte enn de praktiserte den.

De enkleste å lure her er de norske sportskommentatorene, som stort sett har kvalifisert seg som fotballeksperter på samme måte som du og jeg eventuelt kan omtale oss som meteorologer: Vi har sett mye på været.

Ståle kommer til å jatte med dem, men han kommer til å gjøre det som er nødvendig på banen. Derfor er han et meget godt valg.

Så må Norges Fotballforbund, som for tiden har en prosess med Viking som angivelig ikke har gått riktig frem når de har skiftet trener, spørre seg selv om dette skiftet ble like elegant gjennomført som da Høgmo avløste Drillo.

Så langt ligner det i den forstand at NFF hevder partene er blitt enige, som klubbledelsenn i Viking også gjorde, mens Lagerbäck sier som Drillo gjorde, og Bjarne Berntsen:

Jeg har fått sparken.

Kommentarer til denne saken