I går viste statlig hviterussisk fjernsyn et «intervju» med Roman Protasevitsj.

Under intervjuet kunne man tydelig se at Protasevitsj hadde sår på håndleddene. Det skal ikke så mye fantasi til å skjønne hva det skyldes.

Sannsynligvis ble sårene vist som en bevisst handling. Det skal sende et tydelig signal om hva som venter dem som skulle våge å fortsette de fredelige demonstrasjonene. Litt på samme måte som kapringen av Ryanair-flyet skulle sende et signal om at ingen skal føle seg trygge for regimets lange armer.

Som Lukasjenko oppsummerte det i en tale forrige onsdag: «Vi kjenner ansiktene deres, og det er bare et spørsmål om tid før vi tar dere».

Fra før vet vi at fengslede hviterussere er blitt utsatt for grov vold og forferdelige soningsforhold. Minst seks er drept, over 33 000 er arrestert, hundrevis har blitt torturert i politiets og sikkerhetstjenestens fengsler, og anslagsvis 14.000 er drevet ut av landet.

Dette er bakgrunnen for at blant annet Den norske Helsingforskomité nylig ba påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å etterforske regimet for forbrytelser mot menneskeheten.

På tirsdag kjørte den tiltalte aktivisten Stsiapan Latypau en kulepenn inn i halsen så blodet sprutet i rettssalen, etter å ha klaget over at etterforskerne hadde presset ham til å erklære seg skyldig ved å true med å arrestere familien og vennene hans.

Hva slags fysisk og psykisk mishandling og trusler Protasevitsj har blitt utsatt for kan vi bare gjette på. Det som derimot er sikkert er at «intervjuet» ikke kan anses som journalistikk. I realiteten fremstår det som en blanding av et avhør og skremselspropaganda. Det er ut fra ethvert aspekt fullstendig forkastelig og uakseptabelt.

Så kan man spørre seg om forretningsvirksomheten som norske Yara International har med Lukasjenkos regime fortsatt kan forsvares ut fra et etisk ståsted.

Den hviterussiske opposisjonsledelsen tok i forrige uke til orde for at man må iverksette kraftige sanksjoner for å tvinge Lukasjenko til retrett, herunder å forby import av hviterussiske oljeprodukter, kaliumgjødsel, metall og trevareprodukter.

Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether sa til norske medier at de «utveksler erfaringer og gir råd». Det er ikke lenger godt nok, og er neppe heller bra for Yaras renommé.

Min oppfordring går derfor til konsernledelsen og styret i Yara om at tiden nå er inne til å handle. Det går en grense der inntjening og arbeidsplasser må vike for noe viktigere: Menneskeverdet. Det vil bare resolutt handling kunne gjøre noe med.