Det er en studenterby. Og øl og dram og øl og dram....

Oddveig Storstad, sosiolog, NTNU-ansatt og møllenbergbeboer

Oddveig Storstad, sosiolog, NTNU-ansatt og møllenbergbeboer Foto:

Av

Det kaukes. Det brøles. Det synges. Gjerne med en høyttaler. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg aner ikke om dagens studenter fortsatt synger den akaiske studentsangen «Nå klinger gjennom den gamle stad» – det er opptil flere gode grunner til å ikke gjøre det, men de gamle NTH-tradisjonene er som kjent seiglivede.

«Studenter i den gamle stad,

ta vare på byens ry.

Husk på at jenter, øl og dram

var kjempernes meny.

Og faller I alle mann alle,

skal det gjalle fra alle mot sky:

La'kke byen få ro,

men la den få merke

den er en studenterby»

Nidaros har fulgt årets studentsart tett og blikket har gjerne vært fra Møllenberg. Det er gode grunner til det, her har mange fått føle på kroppen at dagens studenter gjør så godt de kan for å hindre byen i å få ro.

Jeg har et drøyt halvår bak meg som innbygger på Møllenberg og det var med skrekkblandet fryd jeg gikk fadderuka i møte. Nå er uka noe misvisende, for i likhet med UKA opererer ikke studentene med uker på sju dager. Fadderuka varer for eksempel i to uker, UKA i drøyt tre. For min egen del har det gått langt bedre enn fryktet - sannsynligvis takket være en kombinasjon av beliggenhet litt opp i bakken, at de fleste nærmeste naboer eier og bebor egen leilighet, samt at jeg har soverom vendt bort fra gata. 17-åringen er av en litt annen formening, men så har han også soverom vendt ut mot gata.

For det er det som er med Møllenberg - hele området blir en festplass. Det er ikke begrenset til en leilighet eller ett hus slik det er i andre boligområder. De beveger seg til og fra, de er på vei til et nachspiel, eller de flytter like godt festen ut på gata eller i parken. Langt senere er de på vei hjem. Og de går ikke rolig. Det kaukes. Det brøles. Det synges. Gjerne med en høyttaler.

Når en guttegjeng stopper rett utenfor bærende på en stor høyttaler på ryggen og «blir med» på festen i leiligheten på andre siden av veien gjennom vinduet, og klokka er 04:00 - ja, da våkner du. Når slike ting gjentas natt etter natt – ja, da blir du sliten.

På Møllenberg er studentene alene hjemme. Ingen foreldre. Som oftest ingen husvert. Han bor gjerne ikke i byen engang. Jeg leste på Facebook at en av beboerne hadde fått nok en natt, funnet fram til hvem som eide leiligheten som hadde holdt ham og familien våken flere netter og ringt vedkommende. Gårdeieren ga beskjed om at han ikke likte å bli vekt midt på natten. Oh, the irony!

Det er selvsagt annerledes å leie bolig i et hus hvor utleier selv bor. De skrevne reglene om ro og orden er gjerne de samme, men sosiale normer regulerer vår adferd. På Møllenberg blir de sosiale normene langt svakere nettopp fordi studentene i mindre grad opplever at de har noen å stå til rette overfor. Og de er mange. Trondheim er en studentby og mye av byens identitet er knyttet til nettopp det. Hver femte innbygger i Trondheim er en student. På Møllenberg er det langt, langt flere. Bydelen har til tider en del til felles med turistifiserte steder. Det ligner en nattliginvasjon hvor stedet tas over av «andre».

Jeg har sett at flere av sakene om bråk på Møllenberg har blitt møtt med kommentarer om at «litt liv og røre må man da tåle». Jeg tror ingen som bor på Møllenberg ikke tåler litt liv og røre. «Litt liv og røre» gir positive konnotasjoner, og har lite til felles med festbråket som har preget deler av området den siste tiden. Litt liv og røre er samme betegnelse som foreldre bruker når de beskriver gleden av å få de samme studentene hjem på ferie. Litt liv og røre vil de fleste av oss som bor sentrumsnært ha og mye av dette skapes av studentene i byen. Det er et positivt tilskudd til byen. Det er ønsket «bråk». Festbråket på Møllenberg, skapt av studenter som opplever at de er hjemme alene, er noe helt annet.

Hyblifiseringen av Møllenberg skaper situasjoner hvor fastboendes interesser står mot studentenes. Ikke slik å forstå at alle studenter på Møllenberg er umulige bråkmakere – jeg er helt sikker på at det finnes opptil flere studenter som heller ikke er overbegeistret over å bo midt på en festplass. Politivedtekten er klar: Det skal være nattero (mellom 23:00 og 06:00) i Trondheim, men det hjelper lite når politiet mangler ressurser til å håndheve påbudet. Dette er ingen god situasjon for noen av «partene», og den er strukturelt skapt. Bekymringen for hyblifisering av området er ikke ny. Også politikerne har i tiår vært bekymret over utviklingen, men de har knapt løftet en finger for å bremse utviklingen. Som i mye av byutviklingen i Trondheim er det markedskreftene som har fått fritt spillerom.

Å regulere og begrense privat eiendomsrett er ikke uvanlig. Kjøper du en landbrukseiendom over en viss størrelse eller tar over på odel, følger det boplikt på kjøpet. En landbrukseiendom kan ikke nødvendigvis selges til markedsverdi. Det reguleres og bestemmes av fylkesmannens landbruksavdeling. Dette er betydelige inngrep i privat eiendomsrett. Områder som er truet av at boliger kjøpes opp som fritidsboliger og derfor ikke bidrar til «liv og røre» i lokalsamfunnet, har innført boplikt. Røros er et slikt lokalt eksempel. Det er lov å ta fram verktøykassa.

Apropos verktøykasse – skal man foreta bygningsmessige endringer på egen eiendom på Møllenberg, er det ikke bare, bare. Store deler av området er vernet. Dette ble gjort fordi man ønsket å «sikre en best mulig forvaltning av bygningsmassen som bevarer og videreutvikler områdets bygningsmessige særpreg og helhetlige miljø». Når det gjelder å sikre bokvalitet og sosialt bomiljø toer politikere imidlertid sine hender.

Dette framstår som et paradoks. Det finnes en veileder som i detalj beskriver alt fra valg av listverk til takrenner. Varmepumpe blir vanskelig fordi det vil ødelegge fasaden, og det er ingen tvil om at fasaden på hus som bebos av deres eiere jevnt over samsvarer bedre med veilederen enn de som er hyblifisert. Å ta vare på områdets unike karakter bør også inkludere det sosiale bomiljøet for de som bebor disse verneverdige husene.

Det er på høy tid at politikerne kommer på banen og løfter ansvaret for å løse hyblifiseringens negative konsekvenser fra innbyggernes skuldre.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken