Det er fare på ferde hvis mat er skam

Av

Det vitner om manglende trygghet, både på seg selv og omgivelsene, som er en viktig forutsetningen for å ha det bra

DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Trønder-Avisa omtalte fredag en fersk undersøkelse, utført av Høgskulen på Vestlandet. Undersøkelsen som er gjort på bestilling fra Fylkesmannen i Trøndelag, viser blant annet at hver femte 10.-klassing ikke spiser mat på skolen. Det er et alarmerende funn, samtidig som det også er skremmende at 12 prosent av alle skolebarn i Trøndelag, som i antall tilsvarer 6.000 elever, sjelden eller aldri spiser skolemat.

Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Trøndelag er naturlig nok bekymret over resultatene i undersøkelsen. For ungdommer forteller at et manglende skolemåltid kan knyttes til skam. Enten for å spise for mye, for lite – eller feil mat. Det vitner om manglende trygghet, både på seg selv og omgivelsene, som er en viktig forutsetningen for å ha det bra.

Et måltid i løpet av skoledagen er dessuten et viktig premiss for å være konsentrert og mottakelig for læring. Samtidig forteller resultatet noe mer: «Denne undersøkelsen handler om mer enn bare maten. Den sier noe om hvordan det er å være ung i dag», sier Stene. Og det gjør at resultatet av undersøkelsen bare blir trist.

Det er fare på ferde dersom mat, og det å spise et måltid sammen med venner og medelever, er blitt skambelagt. Dersom det å innta livsviktig næring knyttes til skam, må en stille seg spørsmålet hvilket utgangspunkt vi har gitt de unge. For hvor oppstår en slik usikkerhet til om man spiser for mye, for lite eller feil mat? Og hva er det egentlig et uttrykk for?

Felles måltider er en viktig grunnmur i enhver familie, enten den er stor, liten, dobbel eller delt. Det å sitte sammen, spise og hygge seg i fellesskap, er et viktig avbrekk i en hektisk hverdag, både for unge og voksne. I eldreomsorgen snakkes det om viktigheten av «det gode måltidet» som en sosial arena. Det er nok ikke mindre viktig blant de unge. Men det kreves at måltidet foregår i trygge rammer, og at man ikke er redd for kommentarer til hvordan man spiser, hva man spiser eller for mye man spiser.

Hvis hver tiende grunnskoleelev ikke har med matpakke, og at dette skyldes en slik usikkerhet og skam, må en spørre seg hvilket utgangspunkt vi som samfunn har laget for at de unge skal komme seg opp og fram.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken