KS og Utdanningsforbundet står sammen om mye. For å gi barn og unge et best mulig utdanningstilbud, samarbeider vi om å rekruttere gode lærere. Men vi er uenige om én ting. KS mener det finnes mer enn én vei til å bli en god lærer.

Alle kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i kommunesektorens organisasjon KS. Vi i KS jobber hver dag for bedre rammebetingelser for kommunene, fordi vi har et inderlig ønske om å styrke alle de kommunale tjenestene til det beste for innbyggerne – også barnehage, skole og PPT.

Les også

Barnehagene står i sin tøffeste situasjon på lenge, nå må eiere og politikere ta sitt ansvar

En skole med undervisning av høy kvalitet er viktig for hvert enkelt barn og for hele samfunnet, fordi utdanningen legger grunnlaget for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Gode lærere på alle nivåer er svært viktig for kommunene og KS. Derfor samarbeider vi med staten og lærerorganisasjonene, ikke minst Utdanningsforbundet, om å rekruttere og beholde lærere.

Derfor er det lett å være enig i mye av det Hilde Lein, nestleder i Utdanningsforbundet i Trøndelag, skriver i et innlegg som er publisert i flere aviser i Trøndelag. Men noe er vi uenige om.

Det er en voksende utfordring å rekruttere kompetent arbeidskraft både i privat og offentlig sektor, og ikke minst i kommunene.

Det er forståelig at Utdanningsforbundet og de 40 andre arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren kjemper for sitt tjenesteområde og sine medlemmer. Kommunene og KS må ta ansvaret for helheten. Kommunene har ansvaret for hele tjenestetilbudet og er arbeidsgivere for alle som jobber der. KS er deres arbeidsgiverorganisasjon.

Alle prognoser viser at det blir store demografiske endringene de kommende tiårene. Det blir veldig mange flere eldre, som vil trenge helse- og omsorgstjenester. Samtidig blir det noe færre barn fram til 2030, før antallet stabiliserer seg. Når sammensetningen av befolkningen endrer seg, endres også behovet for tjenester, og dermed for kompetanse og arbeidskraft.

Dette er en utvikling som politiske og administrative ledere i kommunene må ta på alvor. Når Ipsos på oppdrag fra KS spør kommunedirektørene, svarer over halvparten at det er «svært utfordrende» å rekruttere sykepleiere. Annet helsepersonell er nesten like vanskelig. Tilsvarende andel for ulike grupper lærere er langt mindre, rundt 5 prosent.

Når KS legger vekt på at rekrutteringsutfordringene er størst i helse og omsorg, så betyr ikke det at vi ikke mener det er utfordrende å rekruttere lærere. Lærere er en stor og særdeles viktig yrkesgruppe i kommunene. Men det er viktig å se helheten.

Lein og Utdanningsforbundet mener at rekrutteringsutfordringen er større enn som så, fordi det er så mange som underviser i skolen uten lærerutdanning. I Trøndelag er andelen 12 prosent i grunnskolen og 19 prosent i videregående skole, skriver hun.

God lærerutdanning er svært viktig, men det er ikke den eneste veien til å bli en kompetent og god lærer. Her er KS og Utdanningsforbundet uenige. Utdanningsforbundet vil at alle som underviser skal ha den samme tradisjonelle lærerutdanningen. KS mener det må være åpent for annen type faglig og pedagogisk kompetanse i skolen, og at skolen blir bedre av at lærere har en variert utdanningsbakgrunn.

Spesialpedagoger, som det trengs flere av i skolen, er for eksempel ikke «godkjent» etter Utdanningsforbundets definisjon. I fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er det mange dyktige elektrikere, helsefagarbeidere og andre med fagbrev som underviser, uten lærerutdanning. De har undervisningspraksis og fagutdanning som samlet gir dem godkjent kompetanse etter loven.

Opplæringsloven og dens forskrifter krever ikke én spesiell utdanning, men at de som underviser skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Bare rundt fire prosent av lærerne mangler godkjent kompetanse etter loven, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er også en utfordring, men utgjør ikke en stor lærermangel.

Best mulige velferdstjenester til innbyggerne er kommunenes viktigste ansvar og mål, og det arbeider KS og kommunene for hver dag.