Frosta kommune har fått mye oppmerksomhet etter at kommunestyrerepresentant Stig Tore Laugen la ut et bilde som viste at «bautasteinen», som er plassert i den nye sentrumsparken, var feilstavet. Det tar seg unektelig rart ut at ordet bibliotek – av alle – har en «i» for lite. Vi er likevel enig med høyrerepresentanten Laugen i at det ikke først og fremst er skrivefeilen som skurrer mest.

Kommunen har valgt å kjøpe steinen i Kina – i likhet med svært mange andre. «Jeg synes det er lite bærekraftig å hente granitt så langveis fra, når vi har masse stein på Frosta som kunne vært brukt», sier Laugen til Trønder-Avisa. «Vi blander oss ikke borti hvor steinen hentes fra, og bærekraft i prosjektet har ikke vært tema», svarer Halfdan Jonsson, leder for teknisk enhet i kommunen. Entreprenøren mener på sin side at det er minimale forskjeller i miljøavtrykk mellom stein hentet i Kina eller stein hentet i Trøndelag. Det som betyr noe er prisen – som er klart lavere i Kina.

Det er minst to ting som skurrer her: Det ene er at kommunen sier at man ikke blander seg bort i hvor steinen er hentet fra. Så bevisstløs kan ikke en kommune være når det gjelder egne innkjøp. Dette handler ikke bare om penger – men også om symboleffekt. Mens det fra alle hold understrekes hvor viktig det er handle lokalt, regionalt og nasjonalt for å trygge norske arbeidsplasser, sier kommuneledelsen at verken blander seg bort i hvor produkter som skal pryde kommunale anlegg kommer fra – eller hvorvidt dette er bærekraftig eller ikke. Vi kan vanskelig tenke oss at politisk ledelse er spesielt fornøyd med dette.

De siste månedene har vi fått mye dokumentasjon for at man ikke kan stole på kinesiske opplysninger om hvordan varer blir produsert. En rapport fra Australian Strategic Policy Institute (ASPI) som ble lagt fram tidligere i sommer, hevder å kunne dokumentere at kinesiske produsenter i utstrakt grad bruker slavearbeidere for å holde kostnadene nede. Tidligere er det kjent at mange ansatte jobber under svært kritikkverdige forhold. Felles for alle rapporter som påpeker slike forhold, er at de heftig imøtegås av kinesiske myndigheter.

Det er mye Norge er nødt til å importere - men stein har vi relativt mye av. Norske produkter garanterer for at både ansatte og miljøet er ivaretatt i henhold til noen av verdens strengeste regler. At en kommune sier at man ikke bryr seg om hvorvidt produktene man kjøper inn er bærekraftig eller ikke, er rett og slett ikke holdbart.