Elektrisk kraft skal produseres på en mest mulig miljøvennlig måte og elektrisk kraft skal brukes på mest mulig fornuftig vis. Utbygging av vannkraft hadde miljøkonsekvenser, men har gitt oss som bor i Trøndelag og landet for øvrig billig strøm til forbrukerne og en verdensledende kraftforedlende industri.

Nå har kraftpolitikken i Norge utløst protester på flere fronter, og det med god grunn. Vi har i tre år nå vært vitne til en stor protestbølge som sier nei til å ødelegge natur for å produsere strøm. Dette har resultert i at Trøndelag fylkeskommune nå har en langt mer restriktiv politikk på vindkraftutbygging blant annet gjennom Regional plan for arealbruk. Siden i høst har også debatten rundt hvordan krafta skal brukes blitt satt på dagsorden som følge av den eskalerende strømpriskrisa. En rapport fra de facto konkluderer med at «strømpriskrisen ble utløst av de to nye strømkablene til Tyskland og England. De to kablene har eksponert det norske strømmarkedet for de langt høyere strømprisene i disse landene, og ført til skyhøye strømpriser i vårt land». Det er et paradoks at i et kraftland som Norge har myndighetene vært nødt til å gi strømstøtte som almisser til forbrukerne. Men det er ikke bare vanlige husholdninger som rammes, også den kraftforedlende industrien og annet næringsliv sliter som følge av de skyhøye strømprisene.

Trøndelag (med unntak Røros) og Nord-Norge er ikke påvirket av strømpriskrisa i like stor grad ettersom vi ikke er like integrert i det europeiske strømmarkedet. Det har allikevel vært perioder med høy strømpris også her og det er fare for at vi også kan få en varig høy strømpris om ikke det tas politiske grep om hvordan krafta skal brukes. På et møte Trønderbenken på Stortinget og fylkespolitikere på Scandic Hell nå nylig hadde vi besøk av representanter for Elkem Tamshavn. De advarte om hvilke konsekvenser økte strømpriser vil ha for utviklinga av den verdensledende silisiumproduksjonen i fylket. Bekymringen deles av store deler av industrien og det har i regi av Industriaksjonen blitt arrangert demonstrasjoner med krav om mer politisk styring av strømmarkedet.

Tre utviklingstrekk som er bekymringsfulle i så måte er:

  • Planer om en tettere integrasjon av Trøndelag mot det europeiske strømmarkedet
  • Planer om datasentre med «utvinning» av kryptovaluta.
  • Planer om elektrifisering av sokkelen utafor Trøndelagskysten.

Selv om ikke fylkeskommunen er myndighet i energispørsmål får vi alle slike saker til høring. Da man i fjor administrativt svarte ut høring om forslag til konsekvensutredningsprogram for elektrifisering av feltene Draugen og Njord svarte man ut for de «myndighetsområdene fylkeskommunen har ansvar for som var spesielt berørt av tiltaket, nærmere bestemt kulturminner og friluftsliv». Men fylkeskommunen er også regional utviklingsaktør og i høringsuttalelsen til selve tiltaket refereres det også blant annet til Strategi for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag som har som hovedmål «økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag». Et interessant moment som kommer fram saksframlegget er imidlertid at «Trøndelag fylkeskommune har ingen vedtatt politikk der vi prioriterer hva vi ønsker å bruke tilgjengelig kraft på».

Dette er uheldig. Trøndelag fylkeskommune må som regional utviklingsaktør ha en politikk på et så viktig felt som elektrisk kraft. Det er ikke likegyldig om man bruker krafta på kryptovaluta eller om man bruker den til videreforedling av metaller og trevirke. Det er ikke likegyldig om man elektrifiserer Trønderbanen for framtida eller om man elektrifiserer OKEAs oljeplattformer. Og det er sist, men ikke minst ikke likegyldig for folk flest i fylket vårt om vi får sørlandske tilstander på strømregninga i de kommende år.

På bakgrunn av dette ar jeg til kommende fylkesting derfor fremmet en interpellasjon hvor jeg ber om at det ta legges fram en sak som belyser kraftsituasjonen i Trøndelag og konsekvensene av ulike tiltak med mål om å vedta Trøndelag fylkeskommunes politikk på hvordan vi prioriterer kraftbruken i fylket. Trøndelag må stå sammen mot å sløse bort vår dyrebare kraft.