Det er ikke noe nytt at det forebyggende arbeidet er taperen når kommunale budsjetter skal vedtas

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er med stor bekymring vi leser om forslag til kutt i det kommunale tjenestetilbudet. Dette gjelder spesielt med tanke på at det foreslås kutt i de tjenestene som er rettet mot barn og unge, som især vil ramme de mest sårbare i samfunnet vårt. Med bakgrunn iblant annet «kvalitets- og strukturreformen i barnevernet» har kommunene i Trøndelag besluttet å sikre og utvikle kvalitet i tjenestetilbudet til barn og unge. Det at det nå foreslås kutt i det samme tjenestetilbudet er derfor svært lite forståelig.

Barnevernsreformen

Barnevernsreformen som trer i kraft fra 2022 medfører at kommunene får et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Målet med reformen er blant annet at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging.

Kommunene får økt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem og høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak. Kommunene får også et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.

Endringene skal samlet sett gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer.

Oppvekstreform

Dette handler derfor om så mye mer enn en barnevernsreform. Dette krever en helhetlig og samordning av tjenestetilbudet rettet mot barn, unge og deres familier. Et barneløft! Barnevernledernettverket i Trøndelag, Fylkesmannen i Trøndelag og KS er omforent om at vi vil definere den kommende barnevernreformen som en oppvekstreform.

Vern av barn er et ansvar alle som arbeider med barn og unge må ta, og som involverer alle tjenestene som er rettet mot barn og unge. Barneløftet er et felles ansvar!

Forebygging lønner seg

Det er ikke noe nytt at det forebyggende arbeidet er taperen når kommunale budsjetter skal vedtas. Årsakene er flere. Gevinstene kommer som regel ikke før etter en tid, effektene av tiltak er usikre og det er ikke nødvendigvis det samme budsjettet som har hatt utgiftene som får besparelse. Det er mye enklere å bevilge penger til noe som gir kjappe innsparinger og resultater, selv om dette ikke er den beste investeringen i det lange løp. Det må altså satses på forebygging for å unngå store kostnader på lang sikt.

Dette innebærer en tilføring av ressurser til tjenester rettet mot barn og unge – ikke kutt og innsparinger. Kutt i tjenestene som er rettet mot barn og unge vil medføre at det blir vanskeligere å fange opp de som trenger hjelp så tidlig som mulig.

Dette fører til at problemene kan vokse seg store før vi oppdager hjelpebehovet, og det blir desto vanskeligere å få gitt den hjelpa de trenger. Konsekvensene ved å kutte i tjenester som er rettet mot barn og unge er enorme, både for enkeltmennesker, kommunen og for samfunnet. Oppveksten vår har mye å si for hvordan vi takler voksenlivet. I dag ser vi en bekymringsfull økning av antall unge uføre i Norge. Det samme gjelder utbetaling av sosial stønad som øker betydelig.

Mon tro om det her finnes en sammenheng? For disse barna blir etter hvert voksne mennesker som vi som samfunn har klare forventninger til. Forventinger om at de skal klare seg selv og bidra til fellesskapet.

Derfor må det satses på tidlig innsats og forebyggende arbeid. Selv om resultatene ikke synes før deres tid som politikere er over. Selv om ikke alle tiltak er lovpålagte. Fordi det er så viktig for den enkelte.

Fordi det kan være avgjørende for mange enkeltpersoner. Fordi det nytter. Og ikke minst fordi det koster samfunnet så mye å la være. Dersom vi ikke får gitt riktig hjelp til riktig tid vil det føre til mer inngripende og kostbare tiltak.

Kommunenes ansvar

Det er kommunestyret som har det overordnede ansvaret for tjenestene i den enkelte kommune og det er lokalpolitikerne som må sørge for at kommunens tjenester til enhver tid holder den kvaliteten vi kan forvente. Dere har her muligheten til å bidra med et løfte til barn. For hva er egentlig alternativet?

Vi er vel enige om at alle barn skal ha rett på en trygg og god oppvekst? De fleste barn i Norge har det, men dessverre gjelder det ikke alle. Fortsatt er det barn i Norge som lever med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Vi som arbeider med barn og unge opplever allerede å ikke ha nok tid til å se og avdekke slike destruktive oppvekstforhold som er svært skadelidende for barns helse og fremtidsmuligheter.

Barneløftet

Prosjektet Barneløftet er et KS-eid prosjekt og er en del av det reformforberedende arbeidet som er igangsatt i Trøndelag med bakgrunn i den kommende oppvekstreformen. Målet med utviklingsarbeidet er «gjennom systematisk og koordinert samarbeid opplever barn, unge og deres familier å få rett hjelp til rett tid».

Barneløftet har blant annet gitt tilbud til alle kommunene i Trøndelag om å avholde temamøte med kommunestyrene. I temamøte er det satt fokus på politikernes ansvar, eierskap og handlingsrom rettet mot utsatte barn og unge. I skrivende stund har halvparten av alle kommunene benyttet seg av tilbudet.

Vi har gjennom utviklingsarbeidet også erfart at det er mulig med et samarbeid på tvers av kommunegrenser for å ivareta et mer likeverdig tjenestetilbud for barn og unge. Dette vil gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats. Det at det skal bli bedre å være barn i Trøndelag, er og blir et felles ansvar. Men det avhenger av at de folkevalgte i kommunene er sitt ansvar bevisst og satser på dette arbeidet fremover.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken