I løpet av sommeren og høsten har politireformen vært tema i en rekke oppslag og innlegg i media. Bildet som tegnes er, kort oppsummert, at:

  • Lokalt politi er tappet for ressurser
  • Det forebyggende arbeidet er borte
  • Politireformen fører til økte rusutfordringer blant ungdom

Trønder-Avisa konkluderer blant annet på lederplass med at dette er et resultat av en mislykket politireform og at det viser hva som skjer når forebygging blir forsøkt erstattet med nettpoliti.

Dette bildet kan føre til at befolkningens opplevde trygghetsfølelse svekkes. Det er svært uheldig. Vi vil derfor nyansere bildet ved å kommentere punktene ovenfor. Det er nemlig ikke slik at alt var bedre før.

Lokalt politi er tappet for ressurser

Vi er de første til å se at politireformen har vært krevende for mange lokalsamfunn, samarbeidspartnere og egne medarbeidere. Færre lensmannskontor har ført til at politiet oppleves som mindre tilgjengelig. Vi skal fortsatt være synlig og tilgjengelig, så her må vi forbedre oss. Det er også riktig at lokalt politi har "mistet" noen ressurser til felles driftsenheter i distriktet.

Men politiressursen er ikke blitt borte. I de felles driftsenhetene har vi bygd opp fagmiljøer som jobber i hele Trøndelag og som støtter det lokale politiet. Samfunnet og kriminaliteten har endret seg. Tidligere var det slik at det aller meste av kriminalitet kunne forebygges og etterforskes innen kommunens grenser. Slik er ikke situasjonen i dag. Økt mobilitet og teknologisk utvikling er hovedårsakene til dette. Like viktig som et godt forankret lokalt politi, er derfor kompetente fagmiljøer. Et eget nettpoliti er derfor også faktisk nødvendig. Trøndelag politidistrikt har aldri hatt flere medarbeidere som arbeider for innbyggernes trygghet.

Ikke riktig

Vi tar det med største alvor at vi enkelte steder har vært for lite synlige i ungdomsmiljøene. Det må vi som politi ta tak i. Men det er ikke riktig at vi ikke lenger forebygger kriminalitet. Kriminalitetsforebygging er det arbeidet politiet systematisk utfører alene eller i samarbeid med andre for å redusere risikoen for kriminalitet.

Når dette feltet omtales i media, er det ofte forebygging av barne- og ungdomskriminalitet det vises til. Det er en viktig del av det forebyggende arbeidet vårt, men langt i fra alt. Vi skal forebygge alle former for kriminalitet. Og det gjør vi i dag langt bedre, og på mange flere områder, enn før. Eksempler på dette er forebyggende arbeid opp mot partnervold, æresrelatert vold, trusselutsatte personer, seksuelle overgrep, arbeidskriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme.

Dette er forebygging som ikke er så veldig synlig og lett å måle, men som er desto viktigere for de som ikke blir et overgreps- eller voldsoffer. Samtidig er det viktig å huske at politiets tilstedeværelse, beredskap og etterforskning også har forebyggende effekt. Vi skal være i forkant, og forebygging er vår primærstrategi. Dette gjelder for alle våre medarbeidere og virksomhetsområder.

Politiets forebygging er altså ikke borte. Vi forebygger faktisk mer enn før. Det gjør vi i samarbeid med mange andre aktører. Politiet rår bare over en liten del av samfunnets totale forebyggende ressurser. Kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen, helsevesenet, NAV, statlige tilsyn, Statens vegvesen, Konfliktrådet, næringsliv, frivillige organisasjoner og foreldre er bare noen eksempler på gode krefter innen det forebyggende arbeidet.

Skal vi som samfunn lykkes med forebyggende arbeid, er vi avhengige av god samhandling mellom disse. Ja, vi er avhengige av foreldre og kommune. Også her mener vi at vi i Trøndelag går i riktig retning. Utvikling av politiråd, politikontakt og Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (også kjent som SLT) hos kommunen er her viktige veivisere. Vi vil tørre å påstå at vi samhandler bedre i dag, enn tidligere.

Økte rusutfordringer blant ungdom

Debutalderen for alkohol økte med et år fra HUNT3 til HUNT4. Det nordlige trøndersamfunnets målrettede arbeid for å begrense alkoholens skadevirkninger gjennom Fylkesmannens prosjekt "Ansvarlig alkoholhåndtering" var et viktig bidrag her. Men vi er fortsatt ikke i mål. Vi må endre alkoholkulturen i Trøndelag. Fortsatt drikker alt for mange under 18 år alkohol.

Vi i politiet arbeider med denne utfordringen sammen med kommunene og andre gode samhandlingsaktører. Men her er nok foreldrenes holdninger og grensesetting den viktigste nøkkelen til å endre kulturen.

Bekjempelse av narkotikakriminalitet foregår gjennom to spor; begrense etterspørsel og begrense tilførsel. Vi er enige i at politiet burde brukt mer ressurser på å bekjempe narkotikakriminalitet. Men dette handler om prioriteringer.

Mange andre alvorlige kriminalitetsområder skal også prioriteres. Politiet er bekymret for at det blant ungdom er en normalisering og ufarliggjøring av narkotika, særlig cannabis. Rusvilligheten er blitt større, og det er nok flere årsaker til dette. Vi er åpne for at politiet, gjennom mindre synlighet i enkelte miljøer, er noe av årsaken. Men rusreform, legaliseringsdebatt, og populærkulturs og sosiale mediers beskrivelser og ufarliggjøring av narkotika, påvirker nok ungdoms holdninger til rus langt mer enn hva politireformen gjør.

Vi mener at det ikke er noen grunn til at folk skal føle seg mindre trygge i dag enn tidligere, snarere tvert i mot. På Innherred er for eksempel den registrerte kriminaliteten redusert med 29 prosent de 10 siste årene.

Sannsynligheten for at noen skal bryte seg inn i huset ditt er redusert med 90 prosent i samme periode. Kriminaliteten har endret seg, og derfor må vi i politiet arbeide litt annerledes enn tidligere. Trøndelag er fortsatt et av de tryggeste stedene i verden hvor du kan bo. Sammen med mange andre gode krefter arbeider vi i politiet, både lokalt og på distriktsnivå, hver dag for at Trøndelag fortsatt skal være det.