Debatten på NRK på torsdag 10. november var viet til hvorfor Arbeiderpartiet har landa på det laveste resultatet av noen meningsmåling i partiets historie siden meningsmålinger ble etabler.

Jeg tenker programmet også kunne handla om hvorfor Senterpartiet ligger og vaker på sperregrensa etter å ha ligget tett opptil 20 prosent før valget i 2021. Som medlem i Senterpartiet har jeg noen betraktninger om årsak og sammenheng til hvorfor det går nedenom og hjem.

Det ser ille ut for regjeringspartiene inn mot kommunevalget i 2023. Partiledelsen i Sp virker ikke spesielt bekymra for det heller. Regjeringspartiene har en imponerende trang til å bortforklare årsaken til blant annet strømkrise, matpriskrise og renteøkning med at nå er det krig i Ukraina. Det er krig flere steder i verden. Regjeringa vil bortforklare, ikke forklare hvordan løse problemene. Det er jeg enig med Trond Giske i.

Årsaken til hvorfor folket ikke vil stemme på Sp og Ap dersom det var valg i morgen, er helt enkelt at folket ikke har tillit til oss. Staten håver inn milliarder på de nevnte krisene. Det har gått inflasjon i å gi krigen i Ukraina skylda for økte mat og strømpriser. Matgrossistene kasta seg på regjeringas bortforklaringer, og selv om noe økning kan forklares med krigen i Ukraina, er det grådigheten som rår hos matgrossistene. Når renta i tillegg stiger for å holde inflasjonen nede sier det seg selv at det er blitt så dyrt å leve at mange flere sliter med å få til salt i suppa enn for et år siden. Det er dette Ap og Sp ikke har løsninga på, slik folket tolker det.

Jonas Gahr Støre, AUF og Astrid Hoem skylder på Trond Giske. Mulig det er en av årsakene til hvorfor Arbeiderpartiet har falt, men mannen er den eneste i Ap som snakker sånn at folk noenlunde forstår det. Det er i hvert fall det tilhengerne hans sier, og det tror jeg de har rett i. Jeg tror ikke Arbeiderpartiet skal undervurdere verken Trond Giske eller folket. Nidaros Sosialdemokratiske forum er i skrivende stund 3000 medlemmer fra å kunne danne et nytt parti og egen liste til neste stortingsvalg. Jeg bare nevner det.

Det er ingen selvfølge at Arbeiderpartiet skal være landets største parti til evig tid. Partiet gjør lurt i å ikke ta medlemmenes påtvungne taushetsplikt når Ap sitter i regjering som en selvfølge. Når selv ordførere fra Ap, som Ogne Undertun i Ørland kommune, får beskjed om at grunnrenteskatten blir innfør fordi den allerede er bestemt av regjeringa, ja da står det dårlig til med partidemokratiet i det kongelige norske Arbeiderparti!

Når budskapet Giske formidler om det folket er opptatt av går rett hjem, bør partiledelsen lytte. Jens Stoltenberg tapte valget i 2001 fordi han ikke greide å kommunisere sosialdemokratisk politikk, men han fikk fort forståelse for at han måtte lytte til grasrota i partiet og lærte leksa si. Derfor vant Ap valget i 2005. Fordi han hadde et budskap: Hva er viktig for deg?

Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg spurte folket, og Jens hadde Trond Giske med på laget til å grave i hva grasrota mente. Det har ikke Jonas Gahr Støre skjønt at han trenger, ettersom han så tydelig ikke vil la han slippe til. Jeg tenker at tiden burde være moden for en lederskifte i Arbeiderpartiet. Det er ikke uten grunn Jonas Gahr Støre avviser Trond Giske, men hvor lenge kan han holde på med det? Enhver politisk leder må sette partiet foran seg selv når det går dårlig.