Gå til sidens hovedinnhold

Det er lov å være skuffet i dag. Det er jeg også.

«Finnes her nød og sult, skyldes det svik». 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skrev Nordahl Grieg i sitt dikt Til Ungdommen. I Norge dør hundrevis av mennesker av overdose hvert eneste år. Enda flere lever uverdige liv og kjemper en daglig kamp mot sin egen rusavhengighet og mot systemet. De lever i nød, og det skyldes svik. En velferdsstat som i altfor lang tid har sviktet de som trenger den aller mest.

Å være landsmøtedelegat er stas. Helt til man taper en votering. Og ikke en hvilken som helst votering. 101 av oss tapte voteringen i en av de viktigste landsmøtesakene, nemlig rusreformen. En av de største sosiale reformene i vår tid. 101 av oss stemte for avkriminalisering av bruk og besittelse av små brukerdoser. Vi som støttet mindretallets dissens ville gå inn for en rusreform der reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av en mindre mengde narkotika avkriminaliseres, altså endres fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Dette innebærer fremdeles at forbud mot narkotika opprettholdes, men at reaksjonen for bruk og besittelse av små brukerdoser blir en plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet med forankring i helse- og omsorgstjenestene. Flertallet ville at en slik avkriminalisering kun skal gjelde tunge rusavhengige. Flertallet vant, og resten av oss tapte med noen titalls stemmer.

Den tydelige konkretiseringen «tung/tunge rusavhengige» er etter min mening noe av det mest krevende med vedtaket som nå er fattet. Mener vi altså at folk må ha det så jævlig og sitte så dypt i sitt rusproblem for å slippe straff? Definisjonen og differensieringen for hvem som skal kategoriseres som tunge rusavhengige er ikke ferdig utarbeidet. Men, vi vet at mange av dem som både fagfolk og mediene definerer som mennesker med tung rusavhengighet blant annet lever på gata, har elendig helse, lite nettverk og dårlig økonomi. Lege Sverre Eika har gjennom flere år jobbet særskilt med denne gruppen. Mennesker med psykiske lidelser som angst, depresjon og psykoser. De har kroppslige plager som hepatitt C, hiv, lungebetennelser, blodforgiftning, byller og sår. De har astma, kols, epilepsi, mangelsykdommer og ofte elendig tannhelse. Dette er noen av de mange plagene som tunge rusavhengige har, ifølge Eika.

Må det gå så langt før folk får hjelp? Med det ferske vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte må mennesker slite så vanvittig mye, nærmest være døden nær og sitte tungt i det, før de får et slags «fripass» ut av den grusomme onde sirkelen mange rusavhengige lever i. Du må sitte tungt i det før du endelig slipper bøter og fengselsstraff. Det henger ikke på grep at medmennesker som lever et krevende liv blir sendt inn og ut av fengsel, med korte og lengre soningstider, eller får bøter som hoper seg opp. Bøter som de fleste har liten eller ingen mulighet til å betale. Løsningen for mange blir dermed å oppsøke det samme rusmiljøet de ble jaget ut av og straffet for å være en del av.

Rusreformen presentert av regjeringspartiene var aldri perfekt. Jeg, og mange andre Arbeiderpartimedlemmer og sympatisører har lenge sett fram til å sette vårt preg på denne reformen. Straff fungerer ikke, og i dag brukes straff mot menneskene som tåler det minst, sa ordfører Marte Mjøs Persen i sitt formidable innlegg i gårsdagens debatt. Nå skal noen, de aller tyngste rusavhengige, motta hjelp, men alle andre skal fremdeles møtes med bøter og straff. Ungdom vil fortsatt kvie seg for å si ifra, fordi systemet støter de fra seg med straffereaksjoner.

Vi er et lite steg nærmere en mer solidarisk ruspolitikk med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Flere skal få hjelp. Men, jeg er ikke fornøyd før absolutt alle blir møtt på en like god måte. Ja, det er lov å være skuffet i dag. Men, jeg er fremdeles håpefull og har ikke gitt opp kampen for en mer likestilt, kunnskapsbasert og human ruspolitikk.

Kommentarer til denne saken