«No skal eg fortelle historia om ein kamp om milliardar av kroner. Ein kamp mellom kystkommuner frå Finnmark til Agder på den eine sida og Finansdepartementet frå Akersgata til Karl Johan på den andre sida».

Slik starter et innlegg av Geir Pollestad fra Senterpartiet i Nationen i 2019. For kun tre år siden altså.

Jeg har for lenge siden gitt opp Arbeiderpartiet og deres syn på skatter og avgifter. Jeg trodde imidlertid på Senterpartiet da de sa at «sjansen for grunnrente på havbruk blir mindre med ny finansminister». Så feil kan man ta.

Dette er er løftebrudd av dimensjoner. En sentralisering av makt, myndighet og ikke minst kapital fra kystsamfunnene til Finansdepartementet i Oslo.

Fra før har regjeringen økt eierbeskatningen med 100 prosent. Det å være norsk eier av bedrifter i Norge har blitt betydelig dyrere, og fordelen for utenlandske eiere har blitt langt større. Det gjør noe strukturen og tilliten mellom lokalsamfunn og bedrifter – i alle fall på sikt.

Paradokset er at (nesten) alle mener oppdrettsnæringen skal vokse. Og det er det gode grunner til! Kun 2–3 prosent av proteinene verden konsumerer kommer fra havet. Dette må vokse om vi skal leve mer bærekraftig og gi føde til en voksende verdensbefolkning. Hvis man ønsker mer av noe, er det noen som tror at løsningen er å skattlegge noe hardere?

Vi har alkoholavgift for at folk skal drikke mindre, vi har tobakksavgift for at folk skal røyke mindre – og nå får vi altså nok en særskatt på oppdrettsnæringen, som vi ønsker skal produsere mer. Henger dette på greip?

Noen påstår at laksenæringen eller havbrukssektoren ikke betaler skatt. Det er bare vås. De betaler alle skatter vanlige bedrifter betaler: selskapsskatt, arbeidsgiveravgift, moms og eierne betaler utbytte- og formuesskatt. I tillegg betaler selskapene for konsesjonene de benytter (en konsesjon koster i dag omtrent 0,2 mrd. kroner) og de betaler en produksjonsavgift per produsert kilo laks. Nå skal de betale enda mer hvis Ap og Senterpartiet får det som de vil.

Mye tyder på at de faktisk får det som de vil. SV har bejublet forslaget, og det er SV regjeringen forhandler budsjett med. Det eneste som kan hjelpe er en storstilt aksjon fra kystsamfunnene fra Agder i sør til Finnmark i nord. Nå må man forene kreftene og fortelle klart ifra hva dette kan bety for hvert enkelt samfunn. Det er nå slaget står.