Sykehusene i Trøndelag sender i disse dager ut sterke oppfordringer til alle ansatte om å være tilbakeholdne med sosial omgang på fritid. Alle arrangementer i regi arbeidsgivere avlyses. Våre ca. 12 000 medlemmer har tatt stort ansvar i snart to år. I starten var det flere som valgte å distansere seg fra egen familie. Vi leste om intensivsykepleiere som kom hjem fra jobb og omtrent kledde av seg utendørs før de sprang rett i dusjen og de sov på eget rom.

Hjemmesykepleiere fikk ikke smittevernutstyr og det lille som fantes på enhetene ble låst inn på leders kontor. Omgang med venner var totalt utelukket, noen utelukket også kontakt med nær familie. Med alle de omkostninger dette kan ha i et liv. Etter hvert har de fleste løsnet litt på egeninnførte tiltak, men mange av våre medlemmer har vært restriktive og tenker seg fortsatt godt om før de drar ut, besøker venner eller deltar på konserter.

Og nå, etter noen runder med heftig åpningsfest og en kommunedirektørs store skuffelse, så er det nok en gang ansatte i helsevesenet som må bære den tunge byrden og ta ansvar. Hverken St. Olav eller Helse Nord-Trøndelag har innført besøksrestriksjoner i sine institusjoner eller fått opp adgangskontroll utenfor sine sykehus.

Men ansatte skal ta støyten. De får sine julebord avlyst, de får strenge blikk og oppfordring om å «dra rett hjem etter jobb».

Vi har gjennom hele pandemien fått tilbakemeldinger fra medlemmer som både er slitne og lei. De opplever at det ikke er gjort gode tiltak for å øke kapasiteten i helsevesenet. Det nye nå er at mange begynner å bli godt forbanna. Ett er den enorme arbeidsbelastningen de sto i før pandemien og tilleggsbelastningen under pandemien, noe annet er arbeidsgiveres hang til å privatisere smittevernet på den måten som nå gjøres. Har ikke helsepersonell både rett til, og behov for, sosial omgang etter et par år med pandemi? Hvorfor er det så lett å innføre disse «reglene» når man samtidig ikke iverksetter andre tiltak?

La det være helt klart. Vi skjønner at arbeidsgivere er bekymret, men vi er kritiske til at man lar være å innføre adgangskontroll og slipper alle som vil inn i egne lokaler samtidig som man tar eierskap til ansattes fritid ved å strengt oppfordre til minst mulig sosial omgang.