Trønder-Avisa hadde onsdag 21. september en interessant leder. Folk begynner å ville ha vindmøller også på land? Men først tror jeg det er på tide at ingeniører og teknisk kompetanse igjen må styre kraftprodusentene. I dag er det mye på økonomiledelse og miljø-nei av ulike grunner og ikke på folkets og landets reelle behov for strøm.

Skal fossilt brennstoff erstattes av elektrisitet, så vil det kreve store mineralressurser til motorer og batterier. Dette temaet tar ikke jeg opp, men viljen til å lete og drive fram nødvendige mineraler i Norge er ikke god.

Vannkraft

Energibehovet øker og underskuddet på elektrisk energi vil bli større om vi ikke produserer mer kraft. Vi kan saktens spare strøm, isolere hus, osv., men det vil ikke dekke behovet.

I den store utbyggingsperioden på vannkraft mellom 1950 og 1990 tok det omkring 10 – 15 år fra idé til realisering av større vannkraftanlegg. Skal dette starte opp igjen, må vi nok ta vekk noen fredningsbestemmelser. Det finnes fortsatt noen uutbygde vassdrag, men de største er utbygget. Ombygging av kraftverk gir også et energitilskudd.

Nå kommer nok Statnett til å realisere nye høgspentlinjer fra Trøndelag og sørover for å dekke behovet i Øst- og Sør-Norge. Litt for mye av strømmen vil tapes i de lange ledningene. «Kortreist» bruk av strøm er det beste.

Vindkraft

I Nord-Skandinavia er det vann- og vind som påvirker prisene. Vi ser jo at dårlig høstvær har senket prisene i det siste helt ned til kr 0,00.

Sør for Dovre er det et stort potensial for vindkraft omkring de store hyttebyene. Med litt utbedringer er infrastrukturen med veg, høgspentanlegg og kommunikasjon ferdig anlagt. Naturen er fra før ødelagt innenfor og i minst fem km utenfor hyttebyene. Her kan det bygges flere vindkraftanlegg. Bygging av landfaste vindturbiner nord for Dovre er i prinsippet vanskeliggjort/ødelagt av Statkraft-arroganse.

Avtaler med reindrifta og Sametinget må være klare før utbygging skjer på lik linje som grunneiere, kommuner og andre interessenter. Utbygger må i det minste forholde til gjeldende lover og regler.

Bøtende miljøtiltak og småkraft

Jeg er vokst opp med kraftverk fra slutten av 1950-tallet og utover. Min far hadde drift og vedlikehold av kraftverkene i NTE fra 1950-årene og ut i 1960-årene. I jobben innebærer også vedlikehold og forbedringer av bøtende miljøtiltak etter utbyggingene. Jeg husker min far kom hjem etter en befaring med en ferskvannsbiolog på Namsvatnet tidlig i 1960-årene.

Namsvannet har en reguleringshøyde på 12 meter. Biologen hadde sagt at regulerte vann ikke burde ha større regulering enn 4 meter, for at ferskvannsmiljøet ikke skulle ta for mye skade. Jeg har selv deltatt i utbygginger og drift/vedlikehold av kraftverk rundt om i landet. De siste årene i jobb har også mitt arbeid dreid seg om drift og vedlikehold av kraftverkene for NTE.

Det er bygget mange små kraftverk gjennom det de siste årene med inntak av vann direkte fra elver og større bekker. Dette er en utfordring. Lager en ikke inntaket rett, kan det bli det en håpløs oppgave å holde inntaket åpent for gras, lauv og kvister samt is på høsten og våren. Hver bekk/elv må tolkes hver for seg. Det beste er om inntaket er i et tjern eller vann.

Hvorfor sier jeg dette? NVE er godkjennende myndighet for både store – og små kraftverk. I tidligere tider ble det bygget små dammer og vannmagasin både for tømmerfløting og for små kraftverk. I mange tilfeller kommunale anlegg. NVE har ikke godkjent slike anleggsløsninger i moderen tid. De er for påholden for å ta vare på det lokale miljøet. Dette mener jeg er feil når vi ser behovet for ny produksjon. Småkraftverkene har kanskje ikke den store virkningen på kraftunderskuddet, men lokalt vil kraftverkene ha en stor beredskapsbetydning.

For at små kraftverk skal få en mest mulig stabil produksjon, burde samfunnet undersøke miljøet i tjern og ferskvann, som har avløp til elver med småkraft. Målet må være å se muligheten for regulering av disse for bruk i tørrperioder. Reguleringshøyden kan variere ut fra miljøhensyn og vannbehov. Kraftverkseier kan da i ettertid, om han selv ikke eier det potensielle vannmagasinet/-ene, ta kontakt med og gjøre avtale med grunneier/rettighetshavere og søke om regulering. Er det et stort vann kan det være nok med en halv meter regulering. I tillegg kan det være mulighet for å øke produksjon med å sette inn et ekstra aggregat.

Solkraft er lite utnyttet i Norge. I Norge er det et godt med sollys for denne produksjonen, med unntak av ca. tre måneder på vinteren. Med batterier og lagring ville vi kunne ha litt mer nytte av produksjonen. Boligfelt og større bygg er et godt utgangspunkt for etablering av større samkjørte anlegg.

Beredskap. Har jeg nok strøm i tilfelle brudd i hovedsystemet?

Hvordan kan jeg kommunisere når PC’n, nettbrettet eller mobilen er strømløs? Hvordan kommer jeg i kontakt med nettbanken eller betale for mat og andre tjenester?

Det er flere grunner til at strømforsyningen kan svikte. Det er et stort press på produsentene i så måte. Hovednettet kan ryke. I beredskap finnes større dieselaggregat og større transformatorer (trafoer), men blir behovet for nye trafoer større enn antallet tilgjengelig reserveenheter vil det ta 2 år eller mer etter bestilling, før vi får erstatningstrafoer. Store trafoer produseres ikke i Norge.

Men: Det kunne være greit å få vite om vi har nok strøm og hvor trygg den er der hver av oss bor.

Utbygging av solcelleanlegg og småkraft vil nok vært en trygghet for mindre bygder og byer.