Gå til sidens hovedinnhold

Det er trygt å føde i Norge. Men dette kommer ikke av seg selv.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag feirer vi den internasjonale jordmordagen og vi skal selvsagt både skryte av oss selv og det tilbudet vi har. Vi tillater oss allikevel å komme med både klare mål og krav til hva som skal til for å opprettholde dagens gode tjeneste, samt videreutvikle den til å bli enda bedre. Det er trygt å føde i Norge. Men dette kommer ikke av seg selv og selv om det er sånn nå, så er det ingen automatikk i at det er slik i morgen, neste år eller om fem år.

Landets statsminister har flere ganger påpekt at norske kvinner bør få flere barn. Siden hun også er den med det øverste ansvaret for jordmortjenestene, både i kommuner og på sykehus forventer vi at hun følger opp sine ønsker med tydelige tiltak for å bedre og videreutvikle fødsels- og barselomsorgen. Fødsler er den eneste sykehusaktiviteten vi heier på og vil skal øke. Denne aktiviteten er hverken elektiv eller akutt, selv om den ofte ses i sammenheng med akuttkirurgi og sykehusstruktur og dermed er «i spill» når slike funksjoner skal vurderes.

Finansieringen av fødsler legger opp til at hele fødselsomsorgen i dag rigges som en minimumstjeneste. Et øremerket tilskudd som tar utgangspunkt i de gjeldende kvalitetskravene, vil kunne hindre at fødeavdelinger og kvinneklinikker utsettes for stadige kutt. Det betyr også at man må stoppe dagens sentralisering av fødetilbud. Den gode tjenesten vi har i dag er så god fordi fødende har hatt gode tjenester i kommunene og relativt kort vei til nærmeste fødetilbud.

Det er stort fokus på forebygging i Norge. Vi vet at dersom man forebygger godt, så vil utgiftene til behandling av sykdom reduseres betraktelig. Derfor er det viktig at Regjeringen også bevilger penger til dette. Graviditet, fødsel og det å bli foreldre kan være overveldende og det er ulike forutsetninger for hvordan foreldre mestrer denne overgangen. De som har behov for oppfølging tidlig, må sikres dette.

Enkelte barn fødes også inn i hjem der både vold, trusler og mishandling raskt blir end el av hverdagen. Det er uakseptabelt og i slike tilfeller er det avgjørende at det fanges opp og settes inn tiltak raskt. Det gjøres ved å ha tilstrekkelig med jordmødre i svangerskapsomsorgen i kommunen, ved føde- og barselavdelinger i sykehus og til hjemmebesøk og oppfølging etter fødsel. Jordmor er en viktig forebyggende ressurs for hele familien etter fødsel. Det er slik at bare omtrent halvparten av landets nybakte foreldre mottar hjemmebesøk av jordmor 1-3 dager etter fødsel på grunn av manglende kapasitet eller andre forhold. Den pågående pandemien har gitt mange psykiske utfordringer og vi ser at antall fødselsdepresjoner har økt med hele 75 % fra 2019 til 2020.

Alle vet at for å bli god på noe så må man både øve og praktisere mye. Dagens bemanning på fødeavdelinger tillater dette i begrenset grad. Siden man til enhver tid leger bemanningen ut fra hvor få en kan klare å drive med og at de fleste av disse jobber deltid så er det utfordrende å opprettholde både kvalitet og kontinuitet. Vi mener bemanningen må styrkes slik at man kan jobbe heltid og dermed ivareta pasientsikkerheten og beholde kompetanse i avdelingene. Dette vil kreve at man utdanner flere jordmødre. Da må utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere sammen sørge for å øke utdanningskapasiteten og sikre de som tar slik utdanning gode vilkår under utdanning. Det vil si at Regjeringen må bevilge penger slik at sykehus og universiteter kan gjøre dette.

Vi er trygge på at norske familier vil følge Erna Solbergs oppfordring om å få flere barn, men da må også den samme Erna vise at hun mener det hun sier ved å sørge for at den gode svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen vi har blir enda bedre.

Kommentarer til denne saken