Gå til sidens hovedinnhold

Det er typisk trøndersk å våttå ke’n hell på med

Landet bygges nedenfra!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Næringene i Trøndelag konkurrerer ikke på billig arbeidskraft og de konkurrerer ikke på billige råvarer; de konkurrerer på kvalitet og kompetanse! For, det ble en gang sagt at det er typisk norsk å være god. På samme måte er det typisk trøndersk å våttå ke’n hell på med. For at man skal kunne overlevere denne kompetansen fra generasjon til generasjon, er det helt avgjørende at man har en desentralisert skolestruktur som skaper nye fagarbeidere. I Trøndelag har vi lykkes i stor grad med å tilrettelegge for en slik struktur; vi bygger videregående skoler i hver en krok av fylket og prøver å satse der det satses kan. Det er likevel slik at kun 80 prosent av trønderske ungdommer som setter sin fot på veien til fagbrev kommer frem til målet; 20 prosent får nemlig ikke lærlingplass.

Nå, det er ikke fordi det mangler satsing fra fylket. For bare noen uker siden bevilget det rødgrønne flertallet på fylkestinget flere millioner kroner til utsatte yrkesfagslinjer, for vi mener at selv ikke pandemi skal ta fra noen drømmen om lærlingplassen. Uavhengig av om sola skinner eller om det er ruskevær, så satser vi. Dette er en strak motsetning til Høyre og gjengen som i solskinnsvær så vel som ruskevær gjør det de kan for å prioritere sin sentraliseringsorienterte ideologi over arbeidsfolk og arbeidsplasser.

Veien til fagbrevet er lang: Den begynner nemlig ikke første dag på videregående skole. Den begynner i lokalmiljøet, fra første dag i livet. Uten sterke offentlige tjenester og et levende lokalsamfunn blir det vanskeligere å ta seg gjennom grunnskolen, grunnskolen som har blitt svekket av høyrepolitikk i åtte sammenhengende år. Gang på gang har kommunene blitt pålagt oppgaver uten finansiering og konsekvensen har vært kutt i tjenestene som folk så sårt trenger. Kutt i skolestruktur, lærere, helsetilbud og eldreomsorg; selv om man på lokalt nivå gjør sitt ytterste for å drifte kommunen sin på en god måte, så står man ofte igjen med økonomiske vilkår som er så trange at det hemmer muligheten til å ta fagbrev.

Slik kan det ikke være etter valget i 2021. Da skal det satses, og det skal satses på vanlige folk. Gavepakkene til de rikeste i samfunnet har vært mange, og det er arbeiderklassen som har måtte betale for dem. Summen av dette regnestykket er økte forskjeller og mindre frihet for folk flest, noe som er paradoksalt for det som skulle være en dugnad. Pandemien har vist oss at fellesskapet er en styrke. Vi, arbeiderne, har lagt ned en enorm innsats i fellesskapet for å redde titusener av liv. Denne dugnaden har vært preget av vår enorme innsatsvilje, men den har og vært preget av at Høyre ved flere anledninger har prioritert de rikeste i Norge med gavepakker og spesielle tillatelser. Konsekvensene har vært unødvendig import av smitte og nedstenging som har kostet lokalsamfunnene dyrt.

Lokalsamfunnene våre må styrkes igjen, med øremerkede overføringer. Det må selvsagt gå flere overføringer til kommunene, men det må og øremerkes penger til tiltak som styrker lærlingene og lærlingebedriftene. Samfunnet som helhet, og det store fellesskapet som ligger i det, må styrkes. Vi skal ikke tilbake til de raserte kommuneøkonomiene og knestående fylkene som har preget høyreregjeringen, vi skal forbi og inn i en bedre fremtid.

Vi skal bygge landet - men det krever en ny politisk kurs etter høstens stortingsvalg. Når vi skal bygge landet etter pandemien er det viktig at vi gjør det på riktig måte, vi får bare en sjanse! Mange av oss har mistet våre arbeidsplasser som følge av pandemien og arbeidsplassene må erstattes. Hva vi velger å erstatte de med er en stor del av selve retningsvalget etter pandemien. Vi må ta i bruk ressursene som finnes i vårt langstrakte land, skape arbeidsplasser, gode utdanningstilbud og muligheter for alle.

Kommentarer til denne saken