Verdals ordfører Pål Sverre Fikse (SP) skal ha ros for holdningene han uttrykker i saken om Dritan Kreshpaj som Utlendingsdirektoratet (UDI) vil tvangsflytte fra Verdal til Østre Toten. Samfunnet vårt er komplisert med lover, regler, budsjetter og et hav med forvaltningsorgan.

Det er vanskelig å lage gode systemer som passer alle alltid. Verken UDI eller Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er etablert med tanke på flyktninger med oppholdstillatelse som har utviklingshemning og store helseproblemer.

Når slike tilfeller dukker opp, så er den åpenheten og velvilligheten som ordfører Pål Sverre Fikse uttrykker i Trønder-Avisa en nødvendig forutsetning for en sivilisert løsning.

Men Verdal kommune har verken ansvar eller myndighet i norsk flyktningepolitikk. Flyktningepolitikken sorterer under Justisdepartementet og UDI. Bosetting av flyktninger med oppholdstillatelse sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartemente og IMDI. Fordelingen av ansvar og myndighet er sikkert fornuftig i de fleste tilfellene. Men for Dritan fører dagens ordning til at han blir en kasteball som aldri vil bli bosatt.

Det er umenneskelig at han etter ni år med oppholdstillatelse, skal rives opp fra kjente omgivelser og kjent miljø, for å sendes til et asylmottak for funksjonshemmede i et nedlagt sykehjem på Østre Toten. Spesielt ille er det når leger skriver at flytting vil være svært helsefarlig for mannen.

Forholdet mellom UDI og IMDI er problematisk i denne saken. UDI har ansvaret for ikke bosatte flyktninger, mens IMDI har ansvar for bosetting. Så lenge ingen kommuner står i kø for å bosette personer som er avhengig av omfattende tjenester, så er situasjonen en Catch-22: Dritan vil forbli et ansvar for UDI og aldri komme inn under direktoratet som har ansvar for hjelp til bosetting fordi han ikke er bosatt.

Alle bør se det vanvittige i situasjonen og de umenneskelige konsekvensene. UDI kan umulig ha interesser i å ha ansvar for en person som aldri vil bli bosatt. UDI har ingen helse- og omsorgstjeneste og må hyre inn kostbare private omsorgsfirma. IMDI bør ha interesser i å utøve sin målsetting om å bosette flyktninger med oppholdstillatelse. Når Verdals ordfører Pål Sverre Fikse har uttrykt velvillighet, så bør UDI, IMDI og Verdal kommune snares mulig sette seg ned å løse floken.

Penger kan ikke være problemet. UDI betaler i dag store summer til private omsorgsfirma, penger som kan omdisponeres. IMDI har gode tilskuddsordninger og innbyggere med utviklingshemning og store bistandsbehov, utløser vesentlige beløp i kommunens rammetilskudd. Staten dekker i tillegg 80 prosent av kostnadene med ressurskrevende tjenester.

Det som mangler er at UDI og IMDI setter seg ned med Verdal kommune og finner en god løsning. Rammene er til stede, det eneste som kreves er interesse og velvilje.