Det finnes ikke kunder i Trøndelag

Marie Jacobsen Lauvås, grunnlegger og daglig leder i Capeesh

Marie Jacobsen Lauvås, grunnlegger og daglig leder i Capeesh Foto:

Av

En teknologi uten et marked er null verdt. Derfor bør trønderske investorer som ønsker å erobre markedet heller investere i mennesker som får ting til å skje, enn å bli forført av overvurderte teknologier.

DEL

TEKNOLOGIVi trøndere erkjenner at vi er forsknings- og teknologitunge, og vi liker å smykke oss med denne betegnelsen. Og det er ikke rart, for med utgangspunkt i det brede forskningsmiljøet i NTNU, SINTEF og næringslivet har Trøndelag et helt unikt utgangspunkt for å kunne skape store verdier og sette vårt fotavtrykk globalt.

Med så mye potensiale så skulle man tro at det er svært attraktivt å bygge og skalere nye bedrifter i Trøndelag, men vi må innse at det er en helt essensiell brikke som mangler - nærheten til markedet.

Vi kan validere, men ikke kommersialisere

Skal man først bygge et selskap i Trøndelag så er det for mange bedrifter viktig å bevise at man klarer å kommersialisere produktet i sitt eget hjemmemarked. Men det finnes ikke kunder i Trøndelag, noe Impello-analysen bekrefter. For selskap som selger til bedriftsmarkedet er det få store selskap å selge til som har sitt hovedkontor i Trondheimsregionen, og av 759 teknologiselskap så er 108 underavdelinger a teknologiselskap utenfor regionen.

I Trøndelag er 33% av alle sysselsatte ansatt i offentlig sektor, hvor de største arbeidsgiverne er NTNU og SINTEF, og som Impello-rapporten for 2019 viser så har de største arbeidsgiverne i privat sektor enten sterke bånd til forskningsmiljøet eller er leverandører til offentlig sektor.

Med en så betydelig andel offentlig sektor er det bra at både fylkeskommune og kommuner nå fokuserer på innovative offentlige anskaffelser og muligheten for å pilotere ny teknologi. Dette gjør det mulig for eksisterende og nystartede bedrifter å samarbeide med og selge til offentlig sektor for å validere produktene sine, men det gir oss også to store utfordringer: veien hit er ofte lengre og tyngre enn i privat sektor, og slike pilotprosjekter er ofte avhengig av finansiell støtte fra eksterne organ som ikke gir forutsigbare inntektsstrømmer frem i tid. Vi har dermed et hjemmemarked som muliggjør validering av ny teknologi, men ikke nødvendigvis kommersialisering.

Talentene våre drar dit markedet er

Det er ikke bare teknologi som utvinnes i Trøndelag, men også talenter, noe som er helt avgjørende for vellykket kommersialisering. Dessverre forsvinner disse altfor ofte ut av byen, såkalt «brain drain», for å lære mer der markedet er. Skal vi klare å beholde talentene så må vi slutte å klage på at talentene forsvinner og heller fokusere på hvordan vi kan skape spennende og nytenkende arbeidsplasser som gjør at de blir i regionen.

Senest i går satt jeg i møte med en vellykket amerikansk investor som uttalte «I have made it so far in my career and I have made it so successful because I have invested in people, not widgets». Uttrykket et sterkt team med en dårlig idé har større sjanser for å lykkes enn et svakt team med en god idé, er godt kjent i forretningsverdenen. En teknologi uten et marked er null verdt. Derfor bør trønderske investorer som ønsker å erobre markedet investere i mennesker som får ting til å skje i større grad enn å bli forført av overvurderte teknologier som aldri har hatt en eneste kunde og som kanskje aldri finner livets rett.

Vi starter i feil ende

Dersom pilotkundene i hjemme-markedet ikke representerer det reelle markedet vil mange slike pilotprosjekt forbli nettopp et prosjekt, og trønderske bedrifter som selger til andre bedrifter må i stedet få innpass hos bedriftens hovedkontor, noe som svært sjeldent oppnås i Trøndelag. Vellykket kommersialisering krever derfor at vi som bygger trønderske selskap evner å tenke stort og arbeide med kunder utenfor Trøndelag fra dag én.

Dyktige gründere klarer å bygge et rikt nettverk ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, og forstår at det er tilbakemeldingene fra kundene som gjør bedriften i stand til å skape produkter av verdi. I trønderske bedrifter starter vi ofte i motsatt ende: vi har en teknologi, og ønsker å undersøke om markedet er interessert i denne.

Nå er det slik at det er størrelsen på markedet som avgjør hvor stor en bedrift kan bli, og dersom vi lar teknologien sette føringer for utviklingen og ikke markedet, så er det liten sjanse for at vi vil se noen trønderske enhjørninger i nær fremtid.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags