Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Strømpriskrisa er nå, men Christian Oshaug bekymrer seg åpenbart mer for at Rødt vil «manipulere prisdannelsen» enn han gjør for arbeidsplasser og økende sosiale forskjeller. Det er et markedsfundamentalistisk standpunkt.
«Hvordan vet du om det du eksporterer i dag egentlig er et overskudd, eller om det vil føre til knapphet senere?», spør Oshaug retorisk for å argumentere mot Rødts forslag om makspris på strøm og politisk styring av strømmarkedet. Innlegget som framstår mer som en hyllest til det frie strømmarkedet enn som et svar til Rødt.
Mer om strømprisen - et svar til Rødt
Spørsmålet kan rettes tilbake: Hvordan kan markedet vite dette?
Oshaug hevder at markedet reflekterer denne usikkerheten, men forutsetter da at aktørene i markedet har bedre informasjon på framtidige værprognoser og strømforbruk enn den offentlige reguleringsmyndighet. Dette er en ganske drøy påstand, og om den er riktig må man jo ta grep for å sikre at denne informasjonen er tilgjengelig. Men så er jo også Oshaugs svar et gjennomgående halleluja for de frie markedskrefter. «Den markedsbaserte prisdannelsen har i dag en rekke funksjoner som ivaretas fortløpende», skriver Oshaug og nevner tre eksempler på hvordan det ufeilbarlige markedet løser oppgavene på en fortreffelig måte. La oss ta dem punkt for punkt:
«Den billigste kraften blir først tatt i bruk, den mest verdifulle kraften spares lengst», påstår Oshaug. Sagt på en annen måte: Magasinene tappes ned for å sikre kraftselskapene store inntekter ved å eksportere strømmen. Når magasinene er tomme blir det knapphet på strøm og prisen øker. Det gir mening for eierne, men ikke for forbrukerne som må betale regninga.
«Forbrukssiden tilpasser seg når det er knapphet på energi eller effekt, slik at man unngår rasjonering». Forbrukssiden, altså folk, tilpasser seg på den måten at de betaler skyhøye regninger. Men det er ingenting som tyder på at strømforbruket går ned.
Makspris og politisk styring er mulig
Faktisk brukte vi mer strøm i 2021, til tross for rekordhøye priser.
Oshaug må gjerne mene at fattige ville vært mindre fattige om de forbrukte mindre, men det er faktisk ikke veldig relevant (eller solidarisk) å moralisere mot folk som bor i et kaldt land og ikke har råd til strømregninga. Priskrisa er akutt for de som har minst fra før, og Rødt har tro på andre løsninger enn å la loven om tilbud og etterspørsel løse problemene.
«Det investeres i ny produksjon og eller energieffektivisering når kraftsystemet behovet blir sterkt nok», heter det videre. Denne påstanden har flere problemer ved seg. For det første er det ikke mangel på produksjon som er årsak til de høye prisene. Prisene er høye fordi vi gjennom nye utenlandskabler er stadig tettere integrert i det europeiske strømmarkedet. Om vi skulle ha bygd ned hver eneste lakseelv og gytebekk, og satt vindmøller på hver en knaus, ville ikke det ha avhjulpet situasjonen; det ville kun ført til mer eksport. Dessuten, og heldigvis får man si, styres etableringa av ny kraftproduksjon gjennom en offentlig konsesjonsprosess og ikke gjennom frie markedsmekanismer.
Det er lett å kritisere Mjøs Persen når man slipper å redegjøre for egne forslag
Energieffektivisering er et viktig grep for å gjøre folk mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming, men dette kan ikke løses gjennom at skyhøye strømpriser tvinger folk til å effektivisere seg ut av et økonomisk uføre. For å få til en massiv satsing på energieffektivisering er det avgjørende at Enovas støtteprogrammer legges om for å hjelpe vanlige folk i stedet for å gi milliarder til havvindprosjekter.
Priskrisa på strøm er bedre varsla enn de fleste uvær, og nye kriser vil komme uansett hva russerne gjør med gasseksporten sin. For markedet er verken langsiktig eller samfunnsansvarlig, det er i sin natur profittmaksimerende for eierne – enten de er statlige eller private.
Rødt mener at strøm ikke skal være en kommersiell handelsvare på linje med kneippbrød og shampoo; det er en livsnødvendighet for alle som bor her i landet, og tilgangen på rimelig strøm er en nødvendig innsatsfaktor for å opprettholde verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i den norske kraftkrevende industrien.
Når viktige samfunnsinteresser står på spill mener Rødt at markedet må kontrolleres av demokratisk valgte organer. Det gjelder tilgang på rent vann, det gjelder tilgang på helsetjenester og utdanning, og det gjelder altså også en forutsigbar og rimelig tilgang på elektrisk strøm.