Redaktør Snorre Valen inviterte meg til å skrive et innlegg i Trønderdebatt etter at jeg sa jeg var skuffet over at han framsto som et mikrofonstativ for de som kritiserte Helseplattformen uten at han hadde gjort noe undersøkende journalistikk.

I debatten rundt Helseplattformen kan en få inntrykk av at det er «to leire som er i krig» – og i all krigføring tas gjerne løgn og overdrivelser i bruk for å svekke eller styrke ens egen posisjon ift. motstanderens. Jeg hadde et innlegg i Adresseavisen 5. oktober 2022 og i svarinnlegget fra 35 leger 13. oktober sies det: «Storvik skriver at en kan gå ut fra at Helseplattformen fungerer på legevakta». Dette har jeg aldri skrevet – og det motsatte er riktigere (hva min mening er rundt hva som fungerer / ikke fungere – på legevakta).

Les også

Helseplattformen er «too big to fail». Eller?

Det gjør meg oppriktig trist å se hva et hundretalls helsearbeidere ved St. Olavs i disse dager får seg til å skrive i mediene. Det er en salig blanding av «snørr og barter» – og tilfører ikke innføringen av Helseplattformen i denne helseregionen noen som helst verdi. Ulv, ulv er lett å utbasunere, men presisjonsnivået og nøyaktigheten samt sannhetsgehalten i innleggene står til stryk.

Dette er saken:

Dagens journalløsning på St. Olavs (det amerikanske Doculive) er utdatert – og er ikke lenger en løsning som denne produsenten ønsker å selge eller utvikle. Den dekker heller ikke dagens regulatoriske krav. Så noe måtte gjøres – og dette utløste derfor starten på en av de største anbudsforespørslene i Europa – etter først å ha utformet en IT-strategi med fem strategiske mål parallelt med at Stortingsmelding: En innbygger – en journal kom. Anskaffelsen satte elleve effektmål og åtte regionale gevinstmål ble utformet. Hele prosessen er kjent stoff og har involvert mange aktører og mennesker i helseregionen. På bakgrunn av dette ble Epic valgt som systemløsning.

Her er det viktig å merke seg at grunnarbeidet legger føringene for ambisjonene (eller målsettingen om en vil): «En innbygger – en journal». Realiseringen av denne ambisjonen kan gjøre på flere måter (helt ulike konsepter) – og produktet en til slutt velger (Epic) kan igjen konfigureres for å tilfredsstille ulike konsepter. Epic består av totalt 23 moduler (eller applikasjoner som de kaller det), og her har en inngått avtale for 21 av disse. Det er mulig å ta i bruk Epic som en standardleveranse («out of the box»), og det er mulig å bruke mye tid på konfigurering.

Les også

Jeg har følt meg ganske så mislykket de siste ukene

Her har en valgt det siste. Konfigurering gjøres i de ulike modulene for å sette opp arbeidsflyter og utforme skjermbilder, og de ulike modulene er tilpasset den ulike bruken en har eks. i lab, kontra sykehjem kontra legevakt. 500 fagpersoner (helsepersonell) fra kommunal sektor og sykehusene (deriblant St. Olavs) har deltatt i en langvarig brukermedvirkningsprosess i den anledning. Det er ikke alt en får kartlagt i slike prosesser, derfor vil det alltid være en langvarig tilpasningsprosess også etter at en har tatt systemet i bruk.

Bruken av IT-systemer vil alltid kunne medføre frustrasjon – også lenge etter innføring – og aldri har innføring av nye IT-systemer gått smertefritt. Det vil også ta lang tid før logikken i et nytt IT-system absorberes av brukeren – og en stor grad av avlæring av det forlatte systems logikk vil alltid måtte gjøres. Det er også slik at dersom brukere og ledelse legger godviljen til – vil innføring av nye systemer absorberes raskere – enn om brukere og ledelse stritter imot – da tar det lengre tid å absorbere. Det er derfor interessant å observere hvor ulik motivasjonskulturen hos byens to største arbeidsgivere innen helse fortoner seg (Trondheim kommune og St. Olavs).

Siden Trondheim kommune tok i bruk Helseplattformen i mai er det interessant å observere at helselederne der stort sett legger godviljen til og gjør det beste ut av situasjonen (legger til rette for at medarbeiderne skal få ned frustrasjonsnivået). De ansatte på de ulike helsetjenestene i kommunen er selvsagt også frustrerte på ulike områder, og alt er ikke rosenrødt (tvert imot).

Det meldes også om store funksjonelle forbedringer allerede innenfor visse tjenester og visse funksjoner ift. de tidligere IT-systemene de da brukte. Eks. helsesystemet Gerica ble innført i Trondheim kommune for 20 år siden, og det tokto-tre år før det hadde «satt seg». For øvrig gir formannskapssaken om status for Helseplattformen datert 13. oktober 2022 en fyldig beskrivelse av hvor Trondheim kommune står akkurat nå. Til tross for at opplæringen av de ansatte i Trondheim kommune før idriftsettelsen av Helseplattformen både var for knapp og gjennomført med høyt sykefravær, mener jeg at kommunen kan være stolt av hvordan de har taklet oppstarten – og de ansatte tilegner seg økt kunnskap om det nye systemet gjennom daglig bruk.

Les også

De ansatte vil ikke sette seg inn i nye system fordi det har svakheter, i stedet for å bidra konstruktivt med tilbakemeldinger

Jeg har lett etter tilsvarende tegn til endringsledelse på St. Olavs på samme måte som jeg beskrev for Trondheim kommune. Hvor er signalene fra de 17 klikksjefene ved St. Olavs? Siden St. Olavs må bytte IT-system nå – og siden valget av IT-system er gjort – hvorfor er det da så mange av St. Olavs helsearbeidere som går ut i mediene og etterspør en Plan B? Det heter seg at intet spørsmål er for dumt – men en plass må jo grensa gå – også for ansatte på landsdelens universitetssykehus.

Siden regjeringa i statsbudsjettet nettopp har stoppet budsjettilskudd for Akson-prosjektet (som er et alternativt løsningskonsept for en innbygger – en journal – basert på en nasjonal, felles kommunejournal) er det trolig bare ett sted stortingsmeldinga om en innbygger – en journal – kan realiseres foreløpig – og det er i denne helseregionen. På mer enn en måte skiller denne helseregionen seg fra landets øvrige – og det er at samarbeidsklimaet mellom de ulike helseaktørene her er bedre enn i de øvrige regionene, og det er nå et unikt tidsvindu for denne realiseringen – de øvrige helseregionene ville hatt større problemer enn her med et slikt ambisiøst prosjekt som Helseplattformen er.

Er helseplattformen et luftslott slik et debattinnlegg nylig påstår? Mulig det kan framstå slik når en jobber på St. Olavs? Måten det nå jobbes på i Trondheim kommune gjør at jeg allerede nå kan konstatere at det ikke er et luftslott – men vil bli en realitet – først for de pasienter som er så heldige å ha en fastlege som er kommunalt ansatt – dvs. bor i en annen kommune enn Trondheim. Deretter vil det sakte, men sikkert bli det for oss andre også. Det er verdt å merke seg at alle de pasientorganisasjoner som har deltatt i medvirkningsprosessen gleder seg til at dette blir en realitet – og har ikke gått høylytt ut i mediene.

Metaforen «luftslott» gir meg for øvrig raskt assosiasjoner om at helsearbeiderne på St. Olavs som går ut i mediene er med på å bidra til de grader til babelsk forvirring. Jeg skulle gjerne kommentert hvorfor jeg mener det – men jeg vil heller henvise til det utmerkede innlegget til Trude Basso på disse debattsidene. Hun er «på innsiden» og hennes refleksjoner og konkretiseringer er verdt å lese. Det er viktig å lytte til den kritikken som kommer rundt innføring – og analysere hva som er «snørr» og hva som er «bart» – og deretter arbeide systematisk med de ulike problemstillingene.

Det er synd at det som refereres i mediene som problemer ved IT-systemet blandes sammen med de store strukturelle problemene i helsevesenet. Metaforen Titanic ble brukt i en sammenheng – og det er synd å si at jeg da mer tenkte på de vanntette skottene i dag mellom ulike deler av helsevesenet og på St. Olavs – enn på problemene med Helseplattformen.

Til kritikerne av Helseplattformen vil jeg peke på tre megatrender som gjelder alle IT-system (også innen helse):

  1. Økt grad av digitalisering gjør at IT-løsningene vil omfatte flere og flere arbeidsoperasjoner, også kalt forløp innen helse. Slike forløp krever ofte at et minimum av grunnlagsdata er tilgjengelig og/eller at det må utføres i bestemte rekkefølger. Det kan fortone seg som tungvint og unødvendig, men er ofte for å sikre økt kvalitet.
  2. Tidligere journalløsninger var mer fritekstbasert, som en logg. Nå er trenden mer og mer strukturerte data. Dette er med på å høyne kvaliteten, men det tar tid å lære seg det nye – og en kan ikke lengre skrive sykdomsforløp som i en tekstbehandler.
  3. Innenfor alle fagområder øker graden av regulatoriske krav som må oppfylles, ofte kan dette framstå som byråkrati, tellekanter, unødvendig rapportering, sporbarhet osv. Dersom IT-systemene skal understøtte disse økte kravene og rammebetingelsene må de utformes iht. dette – og det kan virke ulogisk i starten. Det er tilsvarende kritikk f.eks. fra lærernes bruk av skoleadministrative systemer – dette er en «hestekur» mange fagprofesjoner tidligere har måttet gå gjennom. Nå er det helsearbeidernes tur. Resultat: bedre kvalitet eks. for medisinering.

Mye av det som framstår som tungvint med Epic i starten er altså et resultat av at «den nye tid» krever endring i arbeidsprosessene – og sikkert roller (hvem som gjør hva). Her kan en velge å ta i bruk det nye systemet med stor grad av gamle arbeidsprosesser – eller en kan tenke mer moderne og endre på disse arbeidsprosessene – mye eller lite. Det er en balansegang hvor mye det er lurt å endre i arbeidsprosessene ved oppstart av Helseplattformen – mye eller lite. Det er mulig en her har tatt i for mye – men det er altså mulig å endre på dette når en får satt systemet i produksjon.

Avslutningsvis vil jeg si at forventningsstyring er viktig i all bruk av IT-systemer. Man har valgt et system, men det er mange måter å innføre det på. Her kan det synes som om Trondheim kommune har lyktes bedre med sin forventningsstyring enn hva St. Olavs så langt har klart. Men det er gledelig å høre at det virker som de øvrige sykehusene i regionen har maktet dette bedre.

Det heter seg jo at pasienten er i sentrum, vi pasienter gleder oss! Lykke til med innføring av Helseplattformen!

Trønderdebatt-redaktør Snorre Valen kjenner innleggsforfatteren -red.