Det foregår nå en mat- og informasjonskrig om ukrainsk korn. NTB meldte torsdag at prorussiske tjenestemenn hevder et skip lastet med 7.000 tonn korn har forlatt en ukrainsk havn, på vei mot «vennlige land».

Etter bare fire måneder med russisk krigføring i Ukraina, er det allerede mange tegn på at verden kan stå overfor en helt ny situasjon når det gjelder tilgang på mat. Det er vanskelig å spå det totale bildet, men mange hevder vi er på vei inn i en internasjonal matvarekrise vi knapt har sett maken til. Under koronaen så vi hvor raskt verdensøkonomien kan oppleve enorme leveringsutfordringer. Det skjedde både fordi forsyninger satt bom fast i mange av verdens havner, og fordi det har blitt stor mangel på enkelte råvarer. Nå kan akkurat det samme skje på mat – og da snakker vi plutselig om helt andre problemer enn at leveringstiden på nye elbiler er lang.

Norge har i dette bildet mange roller å spille. Det første – og viktigste – er at vi sikrer vår egen matforsyning. Dessverre er det grunn til å frykte at verken befolkning eller politikere fullt ut har tatt innover seg hvilken situasjon også vi raskt kan stå i.

Årets jordbruksoppgjør endte med et historisk godt oppgjør for bøndene – som både fikk dekket kostnader og tatt et stort jafs av det såkalte inntektsgapet. Slik verden ser ut, var det viktigere enn noen gang at disse viktige næringsutøverne sikres muligheten til en normalt god betaling for et utrolig viktig arbeid. Det er imidlertid langt fra sikkert at oppgjøret sikrer det som må være jordbrukspolitikkens aller viktigste mål fremover: Å sikre at norsk matproduksjon – og dermed også selvforsyningsgraden – øker kraftig.

Selvforsyningsgrad er graden av norsk mat produsert i Norge. Det finnes ikke helt ferske tall, men trolig er prosentandelen like under 50 prosent. Tar man bort fisk, er den ned mot 40 prosent, og hvis man også korrigerer for kraftfôr produsert i utlandet, er den midt på 30-tallet. Vi trenger nå en nasjonal plan hvor matberedskapen vurderes i lys av verdenssituasjonen. Kanskje må dette innebære at målet om selvforsyningsgrad økes kraftig – men det er også viktig at det gjøres vurderinger innen hver enkelt vare, for å sikre en jevn tilgang på produkter. Så må det settes inn tiltak for å øke produksjonen av sårbare varer, blant dem mange grønnsaker. Kanskje må det fra myndighetenes side også letes etter nye løsninger, som for eksempel at flere skal dyrke mat i egen hage. Og jordvernpolitikken må strammes til ytterligere.

Dessuten må det til et taktskifte i debatten om kornlager. Ifølge Nationen kan det ta sju år å realisere planer om å bygge opp et beredskapslager med 165.000 tonn matkorn, nok til et halvt års forbruk i Norge. Parallelt med dette jobbes det med planer om å gjøre om Stavanger havnesilo, landets største kornlager, til boliger. Det er svært spesielt om regjeringen kan leve med dette med en matvarekrise på trappene.