Det kan se ut som innbyggere betyr lite i en iver for å tilfredsstille utbyggernes grådighet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når man er med på og godkjenner utbyggers planer som i utgangspunktet går ut på å tyne tomter og areal til det ytterste, så er det lett å glemme at det ofte er noen som må levere inn bolyst. Det kan se ut som innbyggere betyr lite i en iver for å tilfredsstille utbyggernes grådighet.

Det er trist å se fine boligområder bli forvandlet til bokuber, uten tanke på trivsel og nærmiljø. Barnefamilier har andre behov enn pensjonister. Verdal skulle kunne ta vare på mangfoldet, slik at ikke alt ofres i en by som forandres uten tilsynelatende estetisk overordnet styring.

I prosjekter som faller inn under det jeg startet med, så er alt man har som nabo reguleringsplaner, samt lovverket med avstandsbestemmelser og terrengendringer som ikke skal gjøres uten samtykke fra nabo. Når i tillegg dette blir tøyd på, og administrasjonen velger og ikke forfølge dette, blir skaden enda større. Mer bolyst veksles inn i profitt for utbygger, og naboer kjøres over.

Her gjelder det et prosjekt i Magnus den godes veg hvor kommunen gjemmer seg bak en bestemmelse i Plan- og bygningsloven hvor de ikke trenger å forfølge overtredelsene fordi de, og ikke vi, vurderer at vi ikke har ulempe.

For det første er dette et digert bygg, med 6 leiligheter, plassert på en tomt hvor det tidligere lå en enebolig. Profesjonelle aktører klarer her å bygge for nærme nabogrensen. Det er ikke målefeil, eller feiltakelser. Jeg klarer å måle dette med tommestokk. I tillegg fyller man massivt opp en tomt med over 1,5 meter, og legger fyllingene inn til nabogrensen. Dette i et flatt område med alle tomter på samme nivå. Her tolker kommunen oppfyllingen som mindre tiltak som ikke krever byggesaksbehandling. Det er helt merkelig og burde skape uro for alle som grenser mot utbyggere. Det bryter med byggesaksforskriften som gjør unntak for søknadsplikt på mindre fylling, med avstandskrav til nabogrense.

Kontakten med byggesakskontoret oppleves som arrogant og unnvikende på samme tid, og det tar et halvt år å få svar på et brev som journalføres inn til kommunen. Nå kom det i tillegg nytt nabovarsel da man må søke, i etterkant, fordi man har bygd for høyt. Jeg blir ikke overrasket om at, også dette, går gjennom. Ingenting ser ut til å ha konsekvenser. At ikke kommunen kan ta bedre vare på eksisterende innbyggere oppleves nedverdigende, sammen med tap av tillit til at hver innbygger betyr noe i Verdal. Er det sånn det skal være?

Det skaper videre et inntrykk av at det er fritt frem for neste utbygger, fordi man har tillatt overtråkk i en sak. Hvem yter byggesakskontoret service for da? Valget av perspektiv sier noe om hvem man jobber for. Selv om plan- og bygningsloven skal kunne oppleves som en ja-lov, betyr det vel ikke at man skal strekke det lenger enn rammene. Jeg savner en form for nøytralitet, fremfor at man bruker kompetansen til å meie ned uttalelser fra de som blir berørt.

Det er vanskelig å måle bolyst - men det er lett å kjenne den. Nå har en barnefamilie mistet bolyst i Verdal kommune.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken