Rosenborg skiftet formasjon og roller underveis. Bodø/Glimt gjorde det samme som i de foregående 29 årene.

Hvis flaks og uflaks jevner ut seg over tid, er det balanse mellom Bodø/Glimt og Rosenborg allerede, for Glimt-flaksen fra 5-1-kampen i fjor gikk i RBKs favør allerede i neste kamp. Glimt var det overlegent beste laget, RBK det klart heldigste.

Alle ventet en jevn kamp. Mange trodde «nye RBK» hadde akkurat det som skulle til for å kvele angrepene til Bodø/Glimt, som ikke har virket like velsmurt hittil i år som i fjor. Allerede i de første minuttene fikk vi et varsel om hva som var på gang; midtstopper Høibråten spankulerte høyreist over banen, helt uhindret. Så skar venstreving Solbakken innover i banen, mens RBK-erne sto og beundret ham, og like etterpå gjorde Ulrik Saltnes det samme. RBK-laget delte seg opp i to, som var det Moses som kom gående.

Var dette det nye, aggressive Rosenborg, laget som skulle lære motstanderne at det ikke finnes noe effektivt middel mot klegg? Søndag var det det. For å si det sånn: Hvis det fortsetter sånn, er det ikke mye å grue seg til for de andre.

For også å si det sånn: Det kommer ikke til å se slik ut i fortsettelsen. Det er umulig å se for seg et Hareide-lag som mangler aggressivitet. Jeg aner ikke hva som gikk av laget på Aspmyra, men RBK var et ryggende, passivt lag.

Bodø/Glimt var som de alltid har vært, helt siden 1992, i med- og motgang, i et klassisk 4-3-3-spill utviklet i Moss og i Rosenborg på slutten av 1980-tallet, tilpasset dagens betingelser. Glimt kontret i voldsomt tempo, med mange samtidige bevegelser og langs løpe- og pasningsbaner som er øvd på i hver eneste treningsøkt.

I Bodø har tillitsvalgte og administrative ledere latt de sportslige ansvarlige bestemme kursen. For å si det med Gro: De har holdt stø kurs. Det har ikke Rosenborg, som etter Eggen har vekslet mellom forskjellige spillestiler, fra den mest traurige svenske fyra-fyra-två, til Kåres Nils Arne-filosofi, forskjellige litt utydelige varianter av «offensiv og attraktiv» til nå Hareides mer kalkulerende stil. Det sitter ikke akkurat i veggene i brakka.

Det kan forklare den svake prestasjonen i går, samtidig som det kan sies at det at RBK har fått med seg poeng i begge de to krevende bortekampene indikerer en evne til å få mye ut av forholdsvis lite, altså resultater bedre enn prestasjonen skulle tilsi. Jeg tror det kan ligge noe der.

Det gjør det i alle fall lettere for Åge å jobbe videre med sitt prosjekt. Han kan med full rett bygge opp under det som tross alt har vært bra, som resultatene utvilsomt har vært, og han kan vise til perioder i begge de bortekampene som bare behøver å bli forlenget.

Dessuten skal du ikke kødde med lag som har evnen til å få det til å vippe i sin favør. All erfaring viser at det lønner seg.