Det må lønne seg å være norsk eier

Elin Agdestein. Foto: Sivert Rossing

Elin Agdestein. Foto: Sivert Rossing Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Problemet med formuesskatten er at det favoriserer utenlandsk eierskap av norske bedrifter.

Formuesskatten er en særnorsk skatt på norsk eierskap. Professor Jarle Møen kritiserer i et innlegg Civita-økonom Mathilde Fasting og meg for å ikke forstå grunnleggende økonomisk teori, fordi han mener det viktige for norske investorer er alternativavkastning – ikke total avkastning. Med andre ord: så lenge det er formueskatt på alle mulige investeringer, mer eller mindre på de man ønsker (for eksempel skog), så har det ingen negativ effekt. Møen glemmer da at næringslivet ikke konkurrerer isolert i Norge.

For at det norske familieeide bryggeriet Aass i Drammen skal kunne vokse, så må de gjøre det i konkurranse med blant annet danskeide Carlsberg. På grunn av formuesskatten har Carlsberg en fordel. Eierne av Carlsberg kan nemlig la Carlsberg vokse raskere ved å reinvestere mer av inntektene, i stedet for å ende opp med positivt resultat, fordi eierne ikke behøver ta ut utbytte for å betale formueskatt. Eierne i Danmark betaler nemlig først skatt ved utbytte eller salg av aksjene med gevinst, mens eierne i Norge må betale skatt hvert eneste år uansett selskapets resultat.

Høyre ønsker at det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Beskatningen av selskaper bør tas når eierne tar utbytte eller selskapene har overskudd, ikke kun pga. verdsettelse av bryggeriutstyr, maskiner og andre verdier som bidrar til verdiskapning. Det uheldige med en slik skatt blir ekstra tydelig i år der koronapandemien gjør at mange virksomheter går med store underskudd.

Tidligere næringsminister Trond Giske fra Arbeiderpartiet uttalte en gang at: ”formuesskatten er en utfordring, spesielt for nystartede bedrifter som ennå ikke har kommet i inntektsposisjon.». Han hadde et godt poeng. Hadde selskaper som Spotify eller Tesla blitt skapt i Norge, ville de trolig ikke forblitt på norske hender særlig lenge. Til det har de altfor høy verdsettelse, uten at de tjener spesielt med penger. I 2017 regnet Finansavisen ut at Elon Musk ville ha betalt 722 millioner i skatt, om han hadde vært norsk.

Dette gjelder heller ikke bare store teknologiselskaper. Det gjelder også bryggerier, oppstartselskaper og familiedrevne selskaper med lav avkastning. I går fikk jeg eksempelvis e-post fra eieren av et gartneri i Rogaland, der han er tredjegenerasjons eier, men som ikke går med nok overskudd til å ta ut utbytte. De har totalt 12 årsverk fordelt på 32 ansatte. Et behov for utbytte gjør at selskapet kan investere mindre enn de ellers kunne ha gjort, noe som antageligvis vil føre til lavere sysselsetning.

Professor Jarle Møen stoler muligens ikke på kunnskapen til de uten akademiske titler, og er muligens ikke så opptatt av å faktisk snakke med norske bedrifter. Men kanskje kan han stole mer på hva andre av hans kollegaer ved NHH og ellers mener? Ekspertene i Kapitaltilgangsutvalget anbefalte i 2018 å avvikle formuesskatten for å gi norske gründere og bedrifter bedre tilgang på kapital. Det er også et dusin næringsorganisasjoner som påpeker at formuesskatten på norsk eierskap er en ulempe for norske arbeidsplasser på norske hender. En rekke norske økonomiprofessorer mener det samme. Disse burde Møen lytte til, om ikke til meg.

Det er takket være et næringsliv som skaper aktivitet og arbeidsplasser som bidrar inn til fellesskapet, at vi kan finansiere alt det som går ut til innbyggerne i form av velferd.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken