I budsjettforslaget for Trøndelag fylkeskommune i år lå det inne 150 millioner kroner mindre til drift og vedlikehold på veg enn «det absolutt laveste nivået på faglig forsvarlig budsjett». Slik startet altså 2022. Med 150 millioner i minus til vedlikehold av fylkesvegene våre.

Store kostnadsøkninger forverret situasjonen. Vegavdelingen varslet at de måtte avlyse planlagt vedlikehold. Det politiske flertallet framstilte seg som redningspersoner da de i fylkestinget i april «berget» sommerens arbeid. I realiteten la de bare inn de midlene fylkesdirektøren var helt tydelig på at manglet allerede i desember.

Det hører med til historien at Venstre og våre budsjettpartnere også var helt tydelige i våre advarsler mot underbudsjetteringen i desember. Det er vi hver desember i budsjettdebatten. Og hver juni når budsjettet skal revideres. Og vi er det når regnskapsresultatet skal behandles hver vår. Ja, kort sagt så prøver vi å plusse på vegvedlikeholdet hver bidige gang vi får sjansen. Men vi blir nedstemt av flertallet hver gang: Ap, Sp, SV og KrF.

Hva skal det ha seg at miljø- og kunnskapspartiet Venstre er så ivrige på veg?

Jo, fordi dårlige fylkesveger nå er den største uløste utfordringen som Trøndelag fylkeskommune må ta tak i. Å la vegnettet vårt fortsette å forfalle er ikke bærekraftig.

Klimaendringer og ekstremvær herjer allerede med vegene våre. Dårlige veger tåler ikke dårlig vær. Vegkapitalen vår skylles bokstavelig talt ut hvis vi ikke gjør noe med vedlikeholdsetterslepet. Det betyr i praksis isolerte grender, rasfare, redusert trafikksikkerhet, farlig skoleveg, lange omkjøringer (og mer utslipp) og redusert konkurransekraft for trøndersk næringsliv.

Derfor mener Venstres fylkestingsgruppe at fylkestinget må prioritere fylkesveger i større grad enn det Ap, Sp, SV og KrF er villige til. Det er fylkesvegene som binder sammen bo- arbeidsmarkeder i store deler i Trøndelag, noe som igjen bidrar til å gjøre regionene våre mer attraktive for folk som vil bo her og bli her.

Derfor må Støre-regjeringen videreføre og forsterke Solberg-regjeringens tiltakspakke til fylkesveger – gjerne på bekostning av motorveger for Venstres del.

Situasjonen for trønderske fylkesveger er nemlig prekær:

  • Det beste estimatet for det samlede etterslep på fylkesvegnettet i Trøndelag på rundt 5 milliarder kroner, skriver fylkesdirektøren. (NAF har høyere tall.)
  • Budsjettrammene for vedlikehold er i dag på knapt 25 % av det beregnede behovet for å opprettholde vegkapitalen i fylket – altså på under en fjerdedel av det som trengs.
  • Lønns- og prisstigning, langt over den generelle veksten i samfunnet, er kritisk for vedlikeholdsaktiviteten på fylkesvegnettet.
  • Et fylkesvegnett som ikke er godt vedlikeholdt, gir dyrere driftstiltak.
  • Med dagens budsjettnivå vil fylkesvegene i Trøndelag kunne ha en syklus på reasfaltering hvert 100 år. Jepp, hundre år mellom hver gang det kommer ny asfalt!
  • Statens rammeoverføringer til fylkeskommunene øker ikke i takt med den faktiske prisutviklingen på fylkesvegområdet.
  • Bare kostnadene for tiltak i Hitra- og Frøyatunnelen er beregnet til 918 millioner hvis vi skal oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften. Dagens overføringsnivå tilsier at staten ikke kommer til å fullfinansiere dette slik staten skal innen 2033, når Nasjonal transportplan går ut, slik staten har forplikta seg til.
  • Vedlikeholdsmidler til bruer er også redusert, og det har ført til «flere konstruksjoner med høy skadegrad». Det betyr slitte og skadede bruer på godt norsk. Bare til dette trengs over en halv milliard kroner for å reparere eller bytte disse bruene.

Informasjonen og tallene i punktene over er fra fylkesdirektørens saksframlegg, bare så det er sagt.

Flertallet sparer oss til fant. Dette er ikke mye i tråd med «formuebevaringsprinsippet» som det så fancy heter.

Det er ikke engang satt av tilstrekkelig penger til vedlikehold og drift der det faktisk bygges ny veg. Så det øyeblikket det åpnes ny veg så starter den å tapes uten noen plan for å holde den ved like. Dette er ikke verdisikring. Det er ikke klimasikring. Og det er ikke bærekraftig.

Ordentlige veger handler om folks trygghet. Det handler om samfunnssikkerhet og beredskap. Om å få fram folk, mat og varer. Om rassikring. Om trafikksikkerhet. Gode og sikre skoleveger. Mulighet til å bo og skape verdier i hele fylket. Å kunne reise trygt, effektivt og miljøvennlig skal være mulig i hele landet. Også i Trøndelag.

Det må vises i de økonomiske prioriteringene både for fylkestinget og regjeringen.

Og aller viktigst:

Det må vises på fylkesvegene.